Abstract
Problemstilling:
Oppgavens problemstilling er Sykepleiefaglig veiledning - et middel til å videreutvikle sykepleierkompetanse?
Hensikt:
Det brukes mye ressurser på faglig veiledning i form av tid, penger og personlig innsats. Det er denne oppgavens hensikt å belyse hvorvidt veiledningen har effekt for videreutvikling av sykepleierkompetanse. Oppgaven tilsikter videre å beskrive hva som karakteriserer denne videreutviklingen. Indirekte belyses den effekt veiledningen har for pasienter. Hvorvidt veiledningens effekt står i rimelig forhold til investeringen belyses også, likedan hva ved veiledningen som oppleves å ha effekt.
Teori:
Oppgavens teoretiske rammeverk belyses gjennom begrepene sykepleierkompetanse, kompetanseutvikling, kunstdimensjonen i sykepleie og konfluent pedagogikk. Oppgaven relateres til H.S. Kim`s typologi for strukturering av viten i sykepleie, som et metaperspektiv.
Metode:
Oppgavens empiriske del er kvalitative intervju med 9 sykepleiere i faglige veiledningsgrupper. Data er analysert med utgangspunkt i Strauss` analysemetode.
Funn:
Funnene er kategorisert til følgende hovedområder: Faglig utvikling, personlig utvikling, effekt for pasienter, det ved veiledningen som har effekt og investering i forhold til utbytte. Studien konkluderer med at veiledningen synes å ha bidratt til å videreutvikle sykepleierkompetansen til de 9 respondentene. Videre synes studien å vise at respondentene mener denne videreutviklingen har betydning for sykepleien til pasienter og at effekten står i rimelig forhold til investeringen.
Aim:
The aim of the study was to acquire more knowledge about nursing supervisory as a way to further development of nursing competency.
Theory:
Theories of competencedevelopment, nursing competency, the art of nursing and gestalt therapy are linked to development of nursing competency and nursing supervisory. Kim`s typology of structuring a nursing knowledge system represents a metaperspective related to the study.
Method:
The study has a hermeneutical approach and interviews with the 9 nurses in nursing supervisory groups are analysed following Strauss` method of qualitative analysis.
Findings:
After having analysed the interviews, the findings can be summed up as follows: The respondents mean that they have further developed their nursing competence, among others, in following areas: communication, conflict-solving, decision-making, critical thinking, ethical thinking, ability to empathy, consciousness as to knowledge about and in nursing, personal courage and personal security.
The respondents mean that their further developed competence makes them better nurses for patients.
The respondents also find that their personal-, economic-, and timeinvestment correspond with the effect of the supervision.