Sykepleieres vurderinger og handlinger hos pasienter med blæretømmingsvansker : En kartlegging av sykepleieres vurderinger og handlinger hos pasienter med blæretømmingsvansker i den akutte fasen etter hjerneslag

Abstract

Hensikt: Hensikten med studien er å kartlegge sykepleieres vurderinger og handlinger hos pasienter med hjerneslag, som har eller står i fare for å få akutt urinretensjon eller residualurin mens de er innlagt i sykehus.

Design og metode: Dette er en kvantitativ studie med et beskrivende design. En spørreundersøkelse ble utført blant sykepleiere på åtte sengeposter i Oslo og omegn som behandler pasienter etter hjerneslag. Spørreskjemaet består av tre deler. DEL A innhenter bakgrunnsopplysninger om deltakerne i studien. DEL B består av egendefinerte spørsmål om sykepleiernes vurderinger og handlinger hos pasienter med urinretensjon og residualurin. DEL C er et spørreskjema av Lauri og Salanterä, og kartlegger sykepleiernes oppfatning av sine egne vurderinger og handlinger i beslutningsprosessen.

Teoretisk perspektiv: Kenneth Hammonds teori om beslutningstaking; Cognitive Continuum Theory (CCT).

Resultat: Et fremtredende funn er at sykepleiere i hovedsak bruker personlig erfaring som kunnskapskilde, og i liten grad skriftlig materiale i beslutningsprosessen hos disse pasientene. Direkte observerbare forhold hos pasienten; blærespreng, vannlatingsfrekvens, urinens farge og lukt, inkontinens og svie ved vannlating var de faktorer som hyppigst ble brukt når sykepleier vurderte om pasienten hadde blæretømmingsvansker. Faktorer som ikke nødvendigvis er direkte knyttet til blæretømmingsvansker, som diabetes, pasientens medisinering og slagets lokalisasjon i hjernen ble langt sjeldnere tatt med i vurderingen. Respondentene i denne studien brukte oftest en kvasirasjonell kognisjonsform i beslutningsprosessen, mens den intuitive kognisjonsformen sjeldnest ble benyttet. Selv om intermitterende kateterisering er en oppgave sykepleier gjør på delegasjon fra lege, konfererte bare 41 (34.7 %) oftest med lege, mens 77 (65.3 %) sjeldnere med lege før kateterisering. Sykepleierne i denne studien oppga at de ofte eller nesten alltid ga informasjon til pasienten før kateterisering om både årsaker til urinretensjon, konsekvenser av tilstanden, og informasjon om prosedyren. Vanligst var det å gi informasjon om prosedyren.

Konklusjon: Respondentene brukte i liten grad skriftlig materiale og skriftlige retningslinjer i beslutningsprosessen, men resultatene fra studien viser at sykepleierne i hovedsak følger anbefalingene i Nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag (Helsedirektoratet & Indredavik, 2010). Betydning for praksis: Det bør settes i verk tiltak for at sykepleierne i større grad bruker skriftlige materiale i beslutningsprosess.

Nøkkelord: urinary retention, incomplete bladder emptying, residual urine, catheterization, urinary catheterization, intermittent catheterization, decision-making, stroke, nursing

Purpose: The purpose of this study is to survey the nurses' assessments and actions in patients with stroke, who have or are at risk of getting acute urinary retention or residual urine while they are hospitalized.

Design and Method: This is a quantitative study with a descriptive design. A survey was conducted among nurses in eight Stroke Units in the Oslo area. The questionnaire consists of three parts. Part A collects background information about the participants of the study. Part B consists of questions about nurses' assessments and actions in patients with urinary retention and residual urine. Part C is a questionnaire of Lauri and Salanterä, and maps nurses' perception of decision making in clinical practice.

Theoretical perspective: Kenneth Hammond's theory of decision making; Cognitive Continuum Theory (CCT).

Results: A striking finding is that nurses preferred to use knowledge gained through personal experience rather than journal articles or textbooks. Symptoms like bursting bladder, urinary frequency, urine color and odor, incontinence and pain during urination were the factors most nurses considered in the decision making of patients with urinary retention. Factors like diabetes, the patient's medication and infarct location were seldom taken into consideration.

Most nurses reported the use of quasi-rational models during clinical decision making thereby supporting the tenet that cognition most often includes properties of both analysis and intuition. Although intermittent catheterization is a task nurses do on delegation from the doctor, only 41 (34.7%) of the nurses frequently consulted a doctor before performing catheterization. The nurses in this study reported that they often provide information to the patient about causes of urinary retention, the consequences of the condition, and information about the procedure.

Conclusion: The respondents seldom used research and clinical guidelines in the decision making process, but results from the study show that nurses generally follows the recommendations of the national guidelines for treatment and rehabilitation in stroke (Directorate of Health & Indredavik, 2010). Significance for practice: To increase the use of written material like journal articles, textbooks or clinical guidelines in the practice setting.

Key words: urinary retention, incomplete bladder emptying, residual urine, catheterization, urinary catheterization, intermittent catheterization, decision-making, stroke, nursing