Abstract
Formål: Hensikten med studien er å beskrive formelle og uformelle kompetanseutviklingstiltak sykepleiere på sengeposter deltar i. Videre er hensikten å beskrive om sykepleierne opplever at kompetansen deres kommer til anvendelse. Å bidra til en økt forståelse av disse to områdene er viktig da sykepleiere er aktive deltakere i forhold til deltakelse i kompetanseutvikling.
Teoretisk forankring: Studien forankres i tidligere forskning og litteratur som tematiserer samspill av ulike kunnskapsformer og ulike former for kompetanse. Litteraturen belyser ulike arenaer for kompetanseutvikling og for anvendelse av kompetanse. Videre hvilken rolle dette har i forhold til generelle overordnede mål om å bidra til kvalitet i helsetjenesten.
Metode: Studien er deskriptiv. Det er benyttet kvantitativ metode. Det ble utarbeidet et spørreskjema som er benyttet til datainnsamling. Spørreskjemaet er utviklet med forankring i oppgavens litteratur og tidligere forskning.
Resultater: Det ble distribuert 76 spørreskjemaer til sykepleiere på to medisinske og to kirurgiske sengeposter ved et universitetssykehus. Totalt 60 sykepleiere besvarte spørreskjemaene.Disse utgjør til sammen en svarprosent på 79%. Resultatene viser at et fåtall av sykepleiere på sengepostene har videreutdanning. Mye av kompetanseutviklingen skjer "ad hoc" gjennom samhandling med kolleger. Sykepleierne har en opplevelse av at kompetansen deres kommer til anvendelse. Resultatene peker mot at avdelingssykepleierne er oppmerksomme på sykepleiernes kompetanse, halvparten av sykepleierne sier de opplever at avdelingssykepleier bruker kompetansen deres bevisst. Resultatene peker mot at liten tid i arbeidsdagen er en faktor som påvirker kompetanseutvikling og anvendelse av kompetanse, funnene gir også inntrykk av at det enten mangler strategisk plan for utvikling og anvendelse av kompetanse, eller så er en slik plan lite synlig blant sykepleierne.
Konklusjon: I denne studien er det få respondenter som har formell videreutdanning, samtidig legges det lite til rette for videreutdanning på arbeidsplassen. Kompetanseutvikling og anvendelse av kompetanse foregår i stor grad gjennom samhandling med kolleger, fortløpende under arbeid og skjer ofte "ad hoc" når et behov oppstår.
Nøkkelord: Kompetanse, kompetanseutvikling, anvendelse av kompetanse, erfaring, videreutdanning, læring på arbeidsplassen
Purpose: The purpose of this study is to assess informal and formal initiatives for competency development nurses at bed units participate in. The purpose is also to describe whether the nurses find that their competency is being used. Better understanding of these two areas is important since nurses participate frequently in competency development programs.
Literature Review: The study is anchored in previous research and literature examining interaction of different forms of knowledge and different forms of competency. The literature illuminates areas of competency development, areas where competency can be used, and the role it has in relation to the general overall aim of contributing to improve healthcare quality.
Method: The study is descriptive. A quantitative method has been used. The questionnaire used for data collection was developed based on findings in the studys literature and previous research.
Results: 76 questionnaires were distributed to RNs in two medical and two surgical bed units in a University Hospital. 60 nurses answered the questionnaires, making the response rate of 79%. The results shows that a small number of the nurses had participated in Continuing Education. Most of the competency development happens in an "ad hoc" interaction with colleagues. The results shows that nurses experience that their competency is being used to a certain extent. The nurseleaders are aware of the nurses skills and competensies, but only half of them experience that their leader actively use their competency. The results also leaves an impression that lack of time during the workday influences competency development and use of competency, and gives the impression that either there is a lack of a strategic plan for competency development and use of competence, or such plan is not apparent among the nurses.
Conclusion: Only a few respondents have participated in formalized Continuing Education programs. The workplace did not facilitate for Continuing Education. Competency development and use of competency takes place mostly through interaction with colleagues. Nurses new competency are to a large extent acquired, and used, on an ongoing basis during work, most often on an "ad hoc" basis.
Key words:Competency, Competency development, use of competence, experience, Continuing Education, work place learning