Abstract
Føremål:
Å få kunnskap om helsepersonell si praktisering av kognitiv åtferdsterapi. Problemstilinga i studien er: I kva grad praktiserer helsepersonell kognitiv åtferdsterapi etter fullført vidareutdanning i Kognitiv terapi, Trinn 1? Forskingsspørsmåla er: 1) Kva forhold i
arbeidssituasjonen påverkar helsepersonell sin bruk av kognitiv åtferdsterapi? 2) Kva forhold hjå leiar påverkar bruk av kognitiv åtferdsterapi? 3) Kva betyding har rettleiing for utøving av
kognitiv åtferdsterapi?
Metode:
Studien er ei tverrsnittundersøking med bruk av spørjeskjema. Det vart sendt ut spørjeskjema til 257 helsepersonell som har fullført vidareutdanning i Kognitiv terapi, trinn 1. Data vart analysert i Predictive Analytics Software, PASW, versjon 18. I tillegg til deskriptiv statistikk (frekvensanalyse) vart det utført krysstabellanalyse for å finne samanhengen mellom forhold
i arbeidssituasjonen, hjå leiar og rettleiing som påverkar grad av bruk av kognitiv åtferdsterapi. Det har og vore sett nærare på faktorar ved leiar, arbeidssituasjon og rettleiinga som har betyding for utøving av kognitiv åtferdsterapi.
Resultat:
Det var 135 (52,5%) som svarte på spørjeskjemaet. Funn i studien viser at 88 % av helsepersonellet tilbydde vanlegvis kognitiv åtferdsterapi i kombinasjon med andre terapiar/teknikkar eller tiltak i behandling til pasientar med depresjons- og angstlidingar. Det var 12 % av helsepersonellet som vanlegvis tilbydde kognitiv åtferdsterapi som einaste metode til pasientar med depresjons- og angstlidingar. Det vart funnen ein signifikant samanheng mellom kor nøgd helsepersonellet er med tilhøva i sin arbeidssituasjon og bruk av kognitiv åtferdsterapi. Vidare synte funna i studien at rettleiing og eit tett samarbeidsforhold til leiar har betyding for i kor stor grad helsepersonell brukar kognitiv åtferdsterapi.
Konklusjon:
Forhold som har med tilrettelegging i arbeidssituasjonen, leiartilhøve og rettleiing har betyding for i kva grad helsepersonell brukar kognitiv åtferdsterapi.
Nøkkelord: vurdere, beslutning, kompetanse, praksis, klinisk praksis, klinisk kompetanse,kognitiv terapi, kognitiv atferdsterapi, implementering i praksis, rettleiing.
Objective:
To gain insight into the use of Cognitive behavioral therapy (CBT). The problem statement is: To which extent does health personnel use CBT after having finished further education in CBT, level 1. The research questions are 1) Which conditions in the work situation affect the use of CBT? 2) Which characteristics of the teamleader affect the use of CBT, and 3) What significance does coaching have for the use of CBT?
Method:
The study is cross-sectional using a questionnaire. The questionnaire was sent to 257 health personnel having finished further education in CBT, level 1. The data were analyzed with
Predictive Analysis Software, PASW, version 18. In addition to descriptive statistics (frequency analysis), a cross-tab analysis was performed to find connections between conditions at work, characteristics of the teamleader and coaching, that affect the use of CBT. Other factors with respect to leader, work situation and coaching have also been looked into.
Results:
135 health personnel (52.5%) responded to the survey. Findings show that 88% of the respondents usually offer CBT combined with other therapies/techniques in treatment of patients with depression and anxiety disorders. 12% of the respondents offered CBT as the only method in treatment of patients suffering from depression and anxiety disorders. It was a significant connection between job satisfaction and use of CBT. The findings also show that
coaching and a close working relationship with the team leader influence to what extent the method is used.
Conclusion:
Facilitating of the work situation, relationship with work leader and coaching affect the use of CBT.
Key words: Assessing/assessment, decision, coaching, competence, practice, clinical practice, clinical competence, cognitive therapy, cognitive behavioral therapy, implementation.