Abstract
Bakgrunn: I Norge er det forbudt ved lov å utføre eller medvirke til skadelige og lemlestende inngrep på jenters og kvinners genitalia. Helsepersonell kan i Norge straffeforfølges om de forsømmer sin plikt til å forebygge eller avverge kjønnslemlestelse. Det forventes at helsesøstre og jordmødre tar opp tematikken med "utsatte grupper" og tilbyr samtale, samt undersøkelse av jenters underliv.
Hensikt: å undersøke og beskrive faglige overveielser helsepersonell foretar over virkemidler i helsestasjons- og skolehelsetjenesten for å forebygge kjønnslemlestelse av jenter i Norge.
Teoretisk forankring: Bakgrunnslitteratur: Sykepleiefaglige overveielser, Kjønnslemlestelse: epidemiologi og bekjempelse globalt og nasjonalt. Nasjonale og internasjonale styringsdokumenter.
Metode: Studien har en kvalitativ tilnærming med et utforskende/ beskrivende design. Studiepopulasjonen er helsesøstre og jordmødre i den kommunale helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Norge. Det ble sammensatt et strategisk/hensiktsmessig utvalg - 5 helsesøstre og en jordmor. Kvalitative data ble innhentet gjennom fokusgruppesamtaler og analysert og tolket ved hjelp av fenomenologisk- hermeneutisk tematisk strukturanalyse.
Funn: Studien viste at deltakerne hovedsakelig knyttet sine overveielser til virkemidlene dialog med foreldre og jenter, samt underlivsundersøkelse av jenter fra utvalgte grupper. Fenomenene som vektlegges i helsepersonellets overveielser er gjensidig tillit, kulturell sensitivitet, tvang og kontroll, effekt av forebyggende virkemidler, forholdet mellom fag og politikk, prioriteringer og dilemma helsepersonell opplever knyttet til sin egen situasjon i denne sammenhengen.
Konklusjon. Helsepersonellet i denne studien knyttet sine overveielser av forbyggende virkemidler til både brukeren, sykepleieren og konteksten for utøvelsen av de forebyggende sykepleietiltakene. De bestrebet seg på å finne fram til virkemidler som er faglig forsvarlig og kulturelt trygge.
Nøkkelord: Kvinnelig kjønnslemlestelse, faglige overveielser, helsepersonell, forebygging, virkemidler.
Background: In Norway it is prohibited by law to perform or contribute to harmful and mutilating operations on children's and women's genitalia (FGM). If health personnel fail in their duty to prevent or avert FGM, they are at risk of prosecution. Midwives and public health nurses are expected to take up the issue, facing exposed groups and offer dialogue and inspection of young girls' external genitalia.
Purpose: to describe the content of the professional deliberations undertaken by health personnel, regarding policy instruments/nursing means provided to prevent female genital mutilation.
Literature Review: The study presents literature on nursing deliberation, epidemiological and historical knowledge on female genital mutilation. In addition national and international governmental documents concerning the issue are presented.
Method: The study has a qualitative explorative/descriptive design. The population under study is midwives and public health nurses (PHN) employed in preventive health services for children and in school health service in Norway. A strategic sample consisting of 5 PHN and 1 midwife was conducted. Data were gathered through focus groups interview and analyzed and interpreted by a phenomenological-hermeneutic structural method.
Findings: The study shows that the participants' professional deliberations about means to prevent FGM encompassed the phenomenons mutual trust, cultural sensitivity, coercion and control, the impact of preventive means, prioritizing, profession versus politics.
Conclusion: The participants in this study linked their deliberations of policy instruments both to aspects of clients, the professional knowledge and the context in which the preventive nurse service is to be carried out. They tried to apply nursing means which they find both professionally and culturally safe.
Key words: Female genital mutilation, prevention, policy instrument/nursing means, professional deliberations, health personnel.