Abstract
Hensikt: Først og fremst å finne ut hvordan begrepet ensomhet omtales i sykepleieutdanningens pensumlitteratur innenfor en gitt tidsperiode. Dernest å forsøke å forstå ulikhetene i omtalen i lys av teori om ensomhet og en periodisering av sykepleiehistorisk utvikling.
Bakgrunn: Ensomhet er ikke noe nytt fenomen. Det har med andre ord aldri vært noe tvil om at fenomenet ensomhet eksisterer. Men jeg har ikke oppdaget at andre i Norge har undersøkt hvordan ensomhet uttrykkes i sykepleieutdanningens pensumlitteratur. Motivasjonen for å analysere bruken av begrepet ensomhet i pensumlitteratur bygger på troen om at pensumlitteratur kan formidle mer om virkeligheten enn vi er villig til å innrømme.
Metode og utvalg: Problemstillingen legger opp til et forskningsdesign som innebærer tekstanalyse. Masteroppgaven har en historisk forskningsmetode, etter slik Kjelstadli (2000) beskriver den. Hermeneutikk er masteroppgavens tilnærming. Fem sentrale lærebøker brukt i sykepleieutdanningen jevnt fordelt over tidsperioden 1960 til 2010 er masteroppgavens utvalg.
Resultat: Masteroppgavens funn viser at begrepet ensomhet i stor grad er blitt uttrykt forskjellig til ulike tider i sykepleieutdanningens pensumlitteratur. Mine funn tyder på at begrepet ensomhet ble tidlig på 1960-tallet, da den medisinsk teknologiske utviklingen var i førersetet, uttrykt kort i medisinske termer. Til sammenligning ble ensomhet uttrykt mange ganger på 1980- og 1990-tallet, da holisme og sykepleieprosesser dominerte. Imidlertid blir ensomhet et mindre omtalt begrep igjen når sykepleieforskning er ledende på 2000-tallet.
Konklusjon: Kunnskap om fortiden kan hjelpe oss til å forstå samtiden bedre. Det er dermed viktig å være opplyst om hva sykepleieutdanningens pensumlitteratur har vektlagt og inneholdt; fordi det sammen med mye annet kan si noe om hva sykepleie er i dag.
Purpose: First and foremost, to find out how the concept of loneliness is discussed in nursing education curriculum within a given period of time. Then attempting to understand the differences in how it is mentioned using an accrual/periodization of nursing history development and theory of loneliness.
Backgroud: Loneliness is not a new phenomenon. It has, in other words, never been any doubt that the phenomenon of loneliness exists. But I have not discovered that others in Norway has examined how loneliness is expressed in the nursing education curriculum. The motivation for analyzing the use of the concept of loneliness in the literature is based on the belief that literature can convey more about reality than we are willing to admit.
Method and selection: The research question adds up to a research design that involves text analysis. The method of the thesis is historical research, such as Kjelstadli (2000) describes it. The approach of the thesis is hermeneutics. Five key books used in nursing education between 1960 and 2010 is the selection of the thesis.
Result: The findings of my research show that the concept of loneliness to a high degree has been expressed differently at different times in the nursing education curriculum. Loneliness was expressed briefly in medical terms in the early 1960's, a period dominated by medical technological development. By comparison, loneliness was expressed many times in 1980 - and 1990's, when holism and nursing process was in the leading position. However, loneliness is a less discussed concept when nursing research dominates in the 2000's.
Conclusion: Knowledge of the past can help us understand the present better. Therefore is it important to be informed about what nursing education curriculum has emphasized and contained, because that along with much else can say something about what nursing is today.