Abstract
Hensikt: Hensikten med denne studien var å kartlegge og beskrive helsesøstres kompetanse, opplevde kompetansebehov og oppfølging av premature barn på helsestasjonen. Kartleggingen av oppfølging dreier seg om i hvilken grad "Faglige retningslinjer for oppfølging av for tidlig fødte barn" utgitt av Sosial- og helsedirektoratet i 2007, er implementert i helsestasjonstjenesten for barn 0-5 år.
Bakgrunn: Eksisterende forskning har dokumentert økt forekomst av vansker blant premature barn. Vanskene dreier seg om tilpasningsvansker, atferdsmessige og sosio-emosjonelle utviklingsforstyrrelser. Helsesøstre har en viktig funksjon i oppfølging og tverrfaglig samarbeid rundt disse barna og deres familier.
Metode og utvalg: Den empiriske studien har et beskrivende design med postalt survey som metode. Spørreskjemaet er egenutviklet med elementer fra Andersson, Osberg og Norvolls instrument fra 2006. Instrumentet ble pilottestet og deretter sendt til 122 helsesøstre i en region på Østlandet. Svarprosenten var 69 % (N=84). Statistiske analyser ble foretatt med SPSS versjon 16.0.
Resultater: Studien avdekker et høyt nivå av videreutdanning blant helsesøstrene, men også at de opplever et udekket behov for mer kunnskap og kompetanse i oppfølging av premature barn. Helsesøstrene opplever i stor grad å ha kompetanse i vurdering av språkutvikling og bruker kartleggingsverktøy i dette arbeidet. Helsesøstrene opplever behov for flere kartleggingsverktøy og metoder i helsestasjonstjenesten. "Faglige retningslinjer for oppfølging av for tidlig fødte barn" er i noen grad implementert i praksis.
Konklusjon: Helsesøstre bør få tilbud om kompetansehevende tiltak svarende til identifiserte behov i denne studien. "Faglige retningslinjer for oppfølging av for tidlig fødte barn" bør videre implementeres i praksis.
Nøkkelord: Helsesøster, helsestasjon, kompetanse, kunnskap, tverrfaglig samarbeid, premature/for tidlig fødte barn, oppfølging.
Purpose: The purpose of this study was to identify and describe public health nurses' competence, their perceived need for more competence and follow-up of premature children in public health services. The survey of follow-up focused on to which degree "Faglige retningslinjer for oppfølging av for tidlig fødte barn" (Directorate for Health and Social Affairs, 2007a) is implemented in public health services for children 0-5 years.
Background: Existing research has documented a high prevalence of difficulties for premature children. The difficulties vary from adaptive to behavioral and sosio-emotional developmental problems. Norwegian public health nurses play an important role in the follow-up and the interdisciplinary collaboration regarding these children and their families.
Method and selection: The empirical study has a descriptive design using a postal survey. The questionnaire was developed, using parts of Andersson, Osberg og Norvolls instrument from 2006. The instrument was pilot-tested and then sent to 122 public health nurses in a region of East Norway. The response rate was 69 % (N=84). Statistical analyses were performed using SPSS version 16.0.
Results: The study revealed that public health nurses have a high level of postgraduate and further education, but also revealed a perceived need for more knowledge and competence in the follow-up of premature children. Public health nurses experience high competence in language assessment and use assessment tools in this work. Public health nurses experience a need for more assessment tools and methods in public health services. "Faglige retningslinjer for oppfølging av for tidlig fødte barn" is to some extent implemented in practice.
Conclusion: Priority should be given to public health nurses' need for competence development identified in this study. "Faglige retningslinjer for oppfølging av for tidlig fødte barn" should be further implemented in practice.
Key words: Public health nurse/nursing, public health services, competence, knowledge, interprofessional/ interdisciplinary collaboration, premature/prematurely born children, follow-up.