Abstract
Sammendrag
Nyhetsproduksjon, kjønn og makt. En studie av endring i Dagsavisen 2000-2003
Utgangspunktet for studien er redaktørskiftet i Dagsavisen. Den.1.februar 2001 etterfulgte Hilde Haugsgjerd Steinar Hansson som sjefredaktør. Ved sin tiltredelse markerte hun at kjønn og likestilling var sentrale dimensjoner i hennes satsing og strategi for utvikling av avisproduktet. Hun fremholdt at faglige standarder og tradisjoner er skapt av menn, og at kvinners forventninger og interesser ikke blir godt nok ivaretatt i den rådende nyhetstradisjonen.
I perioden 2001-2003 har jeg som forsker fått følge de kulturelle forhandlingene om nyhetsproduksjon og kjønn i Dagsavisen. I tre tre-ukersperioder (høsten 2001, våren 202 og høsten 2002) har jeg vært observatør i redaksjonen. Fokus for denne delen av studien har vært avisens kyndige aktører, det vil si de redaksjonelle ledernes forståelse, vurderinger og valg. Den redaksjonelle organisasjonen blir analysert med hensyn på konstruksjoner av kjønn og makt. De kulturelle kodene (kjønnskodene) som forteller hva kjønn skal/kan bety er belyst i sin skiftende og tvetydige karakter. Slik får analysen frem ulike konstruksjoner av kjønn innenfor rammen av Dagsavisens nyhetsproduserende kultur. Denne delen av analysen er en produksjonsstudie.
Den teoretiske rammen for analysen er en drøfting av kjønn i tidligere medieforskning og i samfunnsvitenskaplig teori. Analysen foretar en avgrensing mot essensialisering av kjønn som noe kvinnelig og noe mannlig i journalistisk produksjon. Analysen legger også vekt på å belyse sentrale aktørers frihet og handlingsrom i det journalstiske feltet. Dagsavisen er i perioden en utsatt og sårbar avis, preget av sin - over tid - svekkede posisjon i konkurransen om lesere, annonsører og den symbolske makten i nyhetsmediefeltet. Samtidig har Dagsavisen over tid vært inne i en prosess av løsriving fra det politiske feltet, da avisen historisk har vært nært knyttet til Arbeiderpartiet og LO/fagbevegelsen.
Del 2 av analysen sammenlikner ved hjelp av kvantitative metoder Dagsavisen som nyhetsprodukt høsten 2000 (før redaktørskiftet) og etter redaktørskiftet (høsten 2002).
Analysen viser at nyhetsprofilen i Dagsavisen er blitt noe endret, i den forstand at felt definert som mannlige sport, krim og økonomi, er blitt begrenset. Samtidig har det skjedd en opprioritering av felt definert som kvinnelige , især redaksjonelt stoff med en veiledende og forbrukerorientert vinkling.
En oppsiktsvekkende endring er at menn har fått forsterket sin dominerende posisjon som kilder i Dagsavisens News (nyheter, reportasjer og intervjuer). Mye taler for at en i Dagsavisens redaksjonelle kultur har funnet aktuelle og særegne grunner til å foretrekke menn som deltakere, knyttet til en forståelse av at menn gir avisen større gjennomslagskraft og autoritet i medieoffentligheten. Studien taler for at en i forskningen må inkludere det særegne ved nyhetsproduksjon - selve nyhetens karakter som gjør krav på å være en gyldig og troverdig virkelighetsbeskrivelse om en skal forstå den relativt forsterkede mannsdominansen i nyhetsprodukter. Kvinners posisjon som avisenes kilder begrenser seg til en deltakelse på 20-25%, mens deres deltakelse på en rekke andre samfunnsområder er langt bedre (30-50%).