Abstract
Oppgaven undersøker korrespondentrollen i en digital og globalisert mediehverdag i de tre skandinaviske avisene Aftenposten, Dagens Nyheter og Jyllands-Posten. Kvalitative informantintervjuer med to korrespondenter fra hver avis, samt kvalitative tekstanalyser av de samme korrespondentenes tekster legger det empiriske grunnlaget for en analyse av korrespondentenes arbeidsmetoder og kildebruk, og hva de selv legger vekt på av journalistisk kvalitet og merverdien ved å være utsendt journalist. Utenriksdekningen i de tre avisene i april 2010 undersøkes i tillegg ved hjelp av en kvantitativ analyse. Studien av kildebruk og arbeidsmetoder har tatt utgangspunkt i en kritikk om at korrespondenter reproduserer utenlandske medier, og tidligere forskning som viser at store, engelskspråklige medier dominerer som kilder i utenriksjournalistikken. De kvantitative analysene av kildebruken i utvalget viser en bred bruk av andre aviser og medier som kilder, samtidig som de kvalitative analysene viser en utstrakt bruk av egne og lokale kilder blant korrespondentene. Tekstanalysene viser også at journalistenes forståelse av egen praksis for referering er noe sprikende fra det som kommer frem i det journalistiske produktet. Den kvantitative analysen viser at utenriksjournalistikken i mitt utvalg i høy grad følger tradisjonelle mønstre i form av hvilke områder som dekkes. Samtidig er det tendenser i utvalget som viser en utvikling bort fra tradisjonelle temavalg i enkelte områder. Studien viser også at en korrespondents tilstedeværelse i et område ikke gir et umiddelbart utslag for dekningen i kvantitet, men kvalitative funn viser likevel at det er tegn til at underrapporterte områder får mer dekning med en korrespondent på stedet, i tillegg til en bredere kilde- og sjangerbruk.
This thesis seeks to examine the new realities of the media landscape facing foreign correspondents in three Scandinavian newspapers, Aftenposten, Jyllands-Posten and Dagens Nyheter. In-depth interviews with two correspondents from each newspaper, as well as a text analysis of their stories, provides an insight into how correspondents perceive their role and added value of being stationed abroad, as well as how they work, and their use of sources. The analysis is complemented with a content analysis of the foreign coverage in the aforementioned newspapers during the month of April 2010, which analyses what areas of the world, as well as which subjects, appear to receive the majority of coverage. Foreign correspondents have been accused of copying and translating stories from local papers and filing them as their own. Part of this critique stems from the fact that globalization and digitalization has brought home audiences in closer contact with international news outlets and other sources that were previously privy to foreign correspondents. A key variable in the content analysis is therefore sourcing, which reveals that other media outlets, predominantly international, English-language sources, dominate foreign news. I sought to compare the findings of the content analysis with the correspondents’ perception of stringency in sourcing, and found that perception is at odds with the reality of how their stories appear on the page. In addition, this part of the thesis reveals that, as well as using media outlets as sources, a large proportion of non-elite, local sources are given a voice in the correspondents’ stories. The study also reveals that a correspondent’s presence in one area does not provide an immediate impact on the coverage in terms of quantity, but exceptions in the in-depth analysis still signals that an underreported area gets more coverage when a correspondent is present, in addition to a wider use of sources and genre.