Målet med denne boken er som nevnt i innlednin­gen å presentere min kunnskap om Veien. Jeg vil gi en oversikt over og gjennomgang av kildematerialet som er fremkommet ved utgravninger på 1800- og 1900-tallet. Det består ...

I skogen øst for gården Ris ble det foretatt en undersøkelse av en tuft over flere år. Utgangspunktet var studier av historiker Trygve Vik (Ås Bygdebok) som på gmnnlag av gårdsgrenseanalyse og gamle navn mente det måtte ...

I forbindelse med planer for utvidelse av kirkegården ved Skjønne kirke ble det undersøkt 4 kokegroper på en terrasseflate øst for Numedalslågen, 3-4 m over, ca 2 km øst for Rødberg. De representerer trolig ytterkanten av ...

Fire kullgroper ble undersøkt, to med gravemaskin og to ved prøvestikk. Tre av gropene ligger på en flat sandmo med bjørkeskog, to runde og en større og firkantet. Landskapet er i dag preget av tidligere beitemark med ...

Undersøkelsen utgjør et fragment av et større område på ca. 150x50 m med kokegroper langs Andelva. Gropene er datert til eldre jernalder, som er det normale for kokegroper i regionen. En av kokegropene fra undersøkelsen ...

Det ble undersøkt 6 groper, som var antatt å være kullgroper. Overraskende viste det seg at flere av gropene var fangstgroper. To av gropene var nomale kullgroper, en kullgrop var fylt med søppel, muligens gravd ned i en ...

Den arkeologiske undersøkelsen i traseen for gang- og sykkelveg ble foretatt i flere etapper, for å tilpasse fremdriften for anleggsarbeidet. Det er derfor utarbeidet 3 delrapporter for feltarbeidet foruten en rapport for ...

Fangstgropen er en av fem groper i et system som ligger omtrent øst-vest i Grimsdalen, på en furumo ca. 820 m o.h. Gropen hadde en diam. på 4,4 x 3,5 m (målt mellom topp voll) og en dybde på 1,75 m. Den har flat bunn og ...

Kullgropen hadde rektangulær fom. Halve gropen ble gravet, mål 2,5xl,27m, total lengde trolig 5 m. Formen er usedvanlig langstrakt. Det er også uvanlig med rektangulær form i vestre områder (vest for Mjøsa). Treslag er ...

I åkeren øst for tunet på gården Voll øvre ble det innenfor et areal på ca. 1000 m2, undersøkt 20 groper, av disse tolkes 9 som kokegroper (hvorav 4 kokegropbunner). De øvrige gropene er vanskelige å tolke. C14-dateringene ...

Kullgropen hadde på overflaten rund fom. Halve gropen ble gravet, og den syntes da å være oval, med mål 3 m x ca. 2 m, dybde opptil 0,75 m. Gropa var gravet ned til fjell. Treslag er bestemt som furu. C14-datering 1000-1040 ...

Kullprøve fra gropen er treslagsbestemt som furu. C14-dateringen ga som resultat 1035-1220 e.Kr. (tidlig/høymiddelalder), den er samtidig med de øvrige gropene gravet i området og faller m.a.o. inn i det kjente ...

I forbindelse med planlagte utbyggingen av Langhus skole foretok Akershus fylkeskommune 13.-17. november 2000 registrering i form av maskinell flateavdekking av åkerarealet samt leting på overflaten etter synlige kulturminner ...

I forbindelse med Fornminneseksjonens etterutdanningskurs i Snertingdal, var en av oppgavene å foreta arkeologisk undersøkelse av et antatt sperregjerde i et fangstgropsystem i utmarka i Snertingdal. I utmarka i Snertingdal ...

I forbindelse med nedgraving av vannledning nord for Bølstad gård og Nordbytun ungdomsskole ble det påvist en rekke nedgravning i undergrunnen i forbindelse med maskinell avsjakting av matjord. Av disse ble 14 tolket som ...

I forbindelse med planer om nydyrking søkte grunneier Kjell Ottar Opsahl om dispensasjon fra kultuminneloven for automatisk fredet kulturminne, en kullgrop (ID 010536). Søknaden var oversendt fra Hedmark fylkeskommune, som ...

I forbindelse med anleggsarbeid i traseen for en gang- og sykkelveg i Nannestad sentrum oppdaget oppmerksomme naboer kull og kokstein. Kommunen ble varslet og ga beskjed til Akershus fylkeskommune 15. juli 1999. Derfra ble ...

I forbindelse med planer om nydyrking søkte grunneier om dispensasjon fra kultuminneloven for en kullgrop. I planområdet er det registrert 5 kullgroper. Fire av disse ligger i utkanten av området (fornmnr. 668,670,671,672), ...

Boplassen ligger i åker 45-50 m o.h. som skråner mot nord. Undersøkelsen besto av overflateinnsamling av steinaldergjenstander og dokumentasjon av profil i en utvasket grøft som skar gjennom boplassen. Det ble samlet inn ...

I forbindelse med planer for en kabelnedlegging forbi gravhauger ved Asker kirke, foretok Akershus fylkeskommune en registrering ved avsjakting av åkerjord langs deler av traseen. Det ble avdekket en grop med kull og ...

Hulvegen ble registrert ved Akershus fylkeskommune i forbindelse med planene for bygging av ny Åros bru. Rapport ved K. Fønstelien og J. Bergstøl av 09.04.1999. Det ble gjort en del funn med metalldetektoren, men bare fra ...

Undersøkelsen av Hus 1 har resultert i et treskipet langhus, 45 m langt og opptil 8 m bredt. Huset har en konveks form, veggstolper markerer buete langvegger, og midtskipet er bredere i midtpatiet enn gavlendene. Fomen ...

I forbindelse med opparbeiding av parkeringsplass for buss ved Kirkekretsen skole i Hurdal, ble det gitt beskjed til Akershus fylkeskommune om funn av en kokegrop i forbindelse med fjerning av matjordlaget. En befaring ...

Kokegropen ble oppdaget i forbindelse med maskinell avsjakting av matjordlaget i traseen for kloakkgrøft, rapport ved Kjartan Fønstelien, Akershus fylkeskommune, okt. 1998. Den del av grøften hvor kokegropen ble funnet går ...

Utgravningen ble foretatt nesten ett år etter registreringen, og strukturene hadde ligget eksponert for vær og vind. Ved opprensing ble bare nr. 14 tolket som en sikker forhistorisk struktur. Der de øvrige strukturene ...

I forbindelse med planer om utvidelse av Heer skole foretok Akershus fylkeskommune registrering av. planområdet 21.-23. oktober 1997, jfr. rapport ved Kjartan Fønstelien. På lekeplassen sør for skolen ble det foretatt ...

I forbindelse med kulturhistoriske registreringer i Oppegård kommune, er det registrert et stort antall oppbygde terrasser på Svartskog, jfr. kart 2 (Ole Rojahn 1993). Tolkningen av disse terrassene er svært usikker. Noen ...

Området hvor kokegropen SJ 1 ble avdekket, er beitemark på en terrasseflate i skråningen øst for tunet på Mo gård, nord for kommunehuset, vest for RV 4. Gropa lå ca. 500 m NØ for tunet på gården. Undergrunnen er leire/silt. ...

Gropa ble avdekket ved registrering av Akershus fylkeskommune ved maskinell sjakting i åkeren hvor det skulle legges ned rør. Sjaktene forbi Melby var funntomme med unntak av grop S38 i sjakt 12. Gropa ligger omtrent midt ...

Etter en forundersøkelse foretatt i 1995 ble det besluttet en 2 ukers utgravning av steinalderboplasser i og delvis utenfor en frukthage. På grunn av områdets størrelse måtte det sterk prioritering til, og prioriteringene ...

Gropa ble oppdaget ved bygging av en lokalveg, da matjorden ble fjernet. Beskjed ble gitt til Akershus fylkeskommune, som foretok en befaring og kunne konstatere at det sannsynligvis dreiet seg om en struktur fra jernalderen. ...

Røysfeltet ligger i en sør-vendt skråning med granskog. Det er kalkrikt fjell i undergrunnen. Det ligger flere røyser videre nordover i skogen. Innenfor undersøkelsesområdet var det registrert 13 røyser, nr. 1-11 i et ...

I 1984 og 1985 registrerte Oldsaksamlingen en rekke steinalderboplasser på Hidra, jfr. rapporter ved Per Oscar Nybruget datert 03.12.1984 og 15.04.1985. Ved en feiltagelse ga kommunen tillatelse til oppføring av to hytter ...

I forbindelse med planer om nytt sambrukshus ved sentralskolen på Kvås, foretok Vest-Agder fylkeskommune registrering ved .maskinell sjakting, registreringsrapport ved Hans Persson, datert 6. juni 1995. Det ble funnet ...

Gravhaugen er del av fornminne R 7, fornminnenummer 0032, som består av en langhaug og en rundhaug. Den ødelagte gravhaugen er rundhaugen. Gravhaugerne ligger rett N for fabrikken Sørlaminering A/S, i sørkanten av en mo ...

Kullgropen ble oppdaget ved flateavdekking ved Akershus fylkeskommune i juni 1994, jfr. registreringsrapport ved Thomas Risan datert 15.08.1994. Registreringen ble foretatt i forbindelse med plan for bygging av eldreboliger. ...

De undersøkte boplassene ligger på en fjellknatt ca. 500 m sørøst for boplassen hvor det er funnet et stort antall karakteristiske bergartøkser som har gitt navn til "Nøstvetkulturen". Forundersøkelsen viste at det dreier ...

I forbindelse med planer for utvidelse av kirkegården vedNordby kirke foretok Akershus fylkeskommune registrering av området, jfr. rapport ved Susan Andersen,14.06.1994. Registreringsarbeidet ble foretatt 16-27/5-1994. ...

I forbindelse med planer om utvidelse av et grustak ble det foretatt registrering i 1991 ved Vestfold fylkeskommune. Det ble gjort funn fra steinalderen i flere prøvestikk, jfr. rapport ved Are Pettersen og Pia Brandsnes ...

Den undersøkte lokaliteten ligger i åker ca. 175 m S for tunet på Habberstad, 50 m Ø for bygdeveg som her går i en sving, og rett N for en Ø-V-gående ravinedal med bekk i bunnen. Graven ble oppdaget høsten 1993 av stipendiat ...

Steinringen ligger på en lav forhøyning i et skogholt nær åker 100 m V for Vangli og veg 211, ca. 500 m S for husene på Ven og ca. 750 m SØ for Løten kirke. I åkerkanten N for steinringen ligger en gravhaug, og i skogen S ...

I forbindelse med planene for en kultursti i ommrådet ved Risbekkoia utført. ved "InfoSkog" i samarbeid med Hedmark fylkegkommune ble Oldsaksamlingen forespurt om å bistå med uttak av prøver for C-14-datering fra et utvalg ...

Området ligger i skogen øst for Romerike folkehøgskole og Nordbytjernet. Det ble foretatt registreringer ved Akershus fylkeskommune i forbindelse med planlagte erstatningsboliger for folk som måtte flytte p.g.a. ...

Formålet med undersøkelsen var å finne ut hva de ulike gropene representerte. Det var på forhånd antatt at. R 23, 25 og 26 var fangstgroper. Blant de tallrike øvrige groper kunne noen være svært sammenraste fangstgroper, ...

I forbindelse med de arkeologiske undersøkelsene i trase for RV 3, ledet av Ole Risbøl Nielsen, ble det foretatt en spesialundersøkelse av jordprofiler i et utvalg grøfter og undersøkelse av to rydningsrøyser. Ellen Anne ...

I forbindelse med anlegging av golfbane ble det oppdaget kull og skjørbrent stein. Reguleringsplanen var stadfestet17.06 og 09.091992. Beskjed ble gitt Akershus fylkeskommune, som kontaktet Oldsakssamlingen.

I 1980 registrerte irmelin Martens en mulig tuft på Kyrkjejordet som er fradelt gården Åsen i Tuddal. En skriftlig kilde forteller at kirken i Tuddal brant en gang før 1369. Kilden er et brev fra biskop Magnus datert 30 ...

I forbindelse med planene for nytt Rikshospital foretok Byantikvaren undersøkelser av åkerarealer ved sjakting i tiden 4-14/1-1993. Feltleder var Magne Thorleifsen, jfr. rapport av 2. feb. 1993. Tittelen dekker tre rapporter ...

I forbindelse med en undersøkelse av en fangstgrop for elg i Tolga deltok Haldor Nyeggen og Erling Flaten fra Alvdal som frivillig abeidshjelp. Begge har i flere år registrert utmarksminner i Alvdal. I den forbindelse hadde ...

Jernvinneplassen ligger i nydyrket kornåker vest for Tesse. Ved ankomst i 1990 var en 3m x 3m stor slagahaug synlig, mens den del av området som ikke var dyrket opp av hensyn til slaggfunnet hadde .fått et tynt vegetasjonsdekke. ...