Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T12:09:19Z
dc.date.available2013-03-12T12:09:19Z
dc.date.issued2009en_US
dc.date.submitted2009-12-20en_US
dc.identifier.citationHuser, Aleksander. Protagonister i gråsonen. Masteroppgave, University of Oslo, 2009en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/27779
dc.description.abstractDenne masteroppgaven undersøker hvordan to filmer med protagonister som ikke er spesielt sympatiske eller har noe utpreget nobelt prosjekt, likevel klarer å skape positivt ladet engasjement for disse karakterene. Filmene er Falling Down (Joel Schumacher, 1993) og Naked (Mike Leigh, 1993). Den førstnevnte følger den klassiske hollywoodfilmens narrasjon, den sistnevnte kunstfilmens. Til analysene anvendes både modeller fra kognitiv filmteori – først og fremst Murray Smiths sympatistruktur og Margrethe Bruun Vaages modell for empati – i kombinasjon med dramaturgisk og narratologisk teori. Analysene finner at en sentral narrativ strategi i begge filmene er å kontrastere karakterer på måter som påvirker tilskuerens emosjonelle engasjement. Dette dreier seg til dels om moralske strukturer, hvor protagonistene framstilles som sympatiske i relasjon til filmens øvrige karakterer, men også om hvordan karakterene framstilles som ”ekte” mennesker, i strukturer som ikke har med moral å gjøre. Oppgaven lanserer derfor begrepet karakterstruktur som utgangspunkt for en modell for evaluering av karakterer ut fra deres grad av kompleksitet og realisme. Dette er ment som et supplement til Smiths sympatistruktur, og er et mulig bindeledd mellom Smiths nivå for narrativ tilpasning og Bruun Vaages modell for imaginativ empati.nor
dc.description.abstractThis thesis analyzes how two films with protagonists who are not especially sympathetic, or does not move toward particularly noble goals, still manage to create positive emotional spectator engagement with these characters. The films are Falling Down (Joel Schumacher, 1993) and Naked (Mike Leigh, 1993). The former follows the narrational tradition of the classical Hollywood cinema, the latter art cinema narration. In the analyzes, models from cognitive film science – mainly Murray Smith’s structure of sympathy and Margrethe Bruun Vaages model for empathy, are combined with dramaturgical models and other theories on narrative structures. An essential narrative strategy in both films is to contrast characters in ways that influence the spectators’ emotional engagement. Partly through moral structures, where the protagonists are seen as more sympathetic in relation to other characters. But also by presenting some characters more like “real” human beings than others, in structures not related to moral issues. The thesis suggests the term character structure, to initiate a model for the spectator’s evaluation of characters based on their degree of complexity and realism. This may relate the level of alignment from Smith’s structure of sympathy to Bruun Vaage’s model for imaginative empathy.eng
dc.language.isonoben_US
dc.titleProtagonister i gråsonen : en analyse av hvordan narrasjonen i Falling Down og Naked skaper positivt engasjement med mindre sympatiske protagonisteren_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2010-03-09en_US
dc.creator.authorHuser, Aleksanderen_US
dc.subject.nsiVDP::310en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Huser, Aleksander&rft.title=Protagonister i gråsonen&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-24256en_US
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo98034en_US
dc.contributor.supervisorMargrethe Bruun Vaageen_US
dc.identifier.bibsys100560415en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/27779/2/MasteroppgavexIMKxAleksanderxHuser.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata