Abstract
Temaet for denne oppgaven er å undersøke: Hvordan fremstilles tre skandinaviske menn i fiksjonsfilmen i forhold til forestillingen om en hegemonisk maskulinitet? Opprettholdes klassiske myter om kjønn i disse mannsportrettene? Problemstillingen er besvart ved å analysere hvordan de tre hovedkarakterene i Gangster (Aalam 2007), Varg Veum: Bitre Blomster (Rolfsen 2007) og Efter Brylluppet (Bier 2006) forholder seg til R.W.Connells forestilling om den hegemoniske maskuliniteten på de fire arenaene; kropp, handling, indre og
ytre verden. Oppgavens tre viktigste funn er for det første at Connells maskulinitetshierarki ikke er funksjonelt i moderne Skandinavia slik det portretteres i film. For det andre viser
filmene et nytt maskulinitetsideal der det er lov for menn å vise flere følelser enn kun aggresivitet. For det tredje viser analysene at det i filmenes maskuinitetsstrukturer eksisterer en undertrykking og stereotypifisering av menn i marginaliserte grupper. Analyseobjektene spilles av Mikael Persbrandt, Trond Espen Seim og Mads Mikkelsen, som alle er kåret til sitt hjemlands mest sexy i nyere tid. Jeg har argumentert for, ved hjelp av kognitiv filmteori og
stjernesystemet, at skuespillerne som populærkulturelle ikoner fungerer som formidlere av et nytt maskulinitetsideal både av og på lerretet.
The main aim of this thesis is to investigate: How are three Scandinavian men portrayed in the fiction film according to the idea of hegemonic masculinity? Do the movies maintain classical myths of gender through these portraits? This was done by analyzing how the main characters of Gangster (Aalam 2007), Varg Veum: Bitter Flowers (Rolfsen 2007) and After the Wedding (Bier 2006) relate to R.W. Connells theory of the hegemonic masculinity on the four areas; the body, action, internal and external world. The three main findings of this thesis are firstly, Connells hierarchy of masculinities is insufficient in order to explain how masculinity is constructed in the modern Scandinavia as it is portrayed in the selected films.
Secondly, the films show a new ideal for men where a man is allowed to show feelings other than aggression. Thirdly, the analyses show that in the structures of masculinities in the films there is a suppression and stereotypification of men belonging to marginalized groups. Actors Mikael Persbrandt, Trond Espen Seim and Mads Mikkelsen, who have all been ranked as their country’s most sexy men in recent years, play the objects of analysis. I have argued,
based on cognitive film theory and the star system, that the actors as icons of popular culture work as senders of a new ideal masculinity both on- and off-screen.