Abstract
Denne oppgaven presenterer fem tolkningsrammer benyttet av norske medier i dekningen av Statoils engasjement i Angola. Norske oljeselskap driver i økende grad virksomhet i land hvor korrupsjon og menneskerettighetsbrudd er utbredt. En strategi for å verne om omdømme er å utvikle program for samfunnsansvar (corporate social responsibility/CSR). Med utgangspunkt i dette har jeg sett på hvordan Statoil kommuniserer sitt arbeid med CSR generelt, og i Angola spesielt. Videre hvordan dette blir fremstilt i mediene, og hvilke konsekvenser fremstillingene kan ha for Statoils CSR-arbeid.
Medierammene jeg presenterer er vekst, risiko, eventyr, konfrontasjon og samfunnsansvar. Statoils utenlandssatsing fremstilles som en nødvendighet for at selskapet skal vokse. I forbindelse med børsnoteringen av selskapet fremstilles imidlertid engasjementet i utlandet, deriblant Angola, som en politisk og økonomisk risiko for et heleid statlig selskap. Angola beskrives som et ”nytt norsk oljeeventyr”, mens Statoils arbeid med samfunnsansvar omtales med skepsis. Mens Statoils arbeid med CSR fokuserer på mikro CSR-problemstillinger, det vil si ringvirkninger på lokalnivå, er mediene nesten utelukkende opptatt av makro CSR-problemstillinger. Dette medfører en kommunikasjonsutfordring for selskapet.
This thesis presents five frames promoted by Norwegian media in their coverage of Statoil's activities in Angola. Norwegian oil companies have increased their investments in locations burdened by corruption and violations of human rights. The companies therefore develop guidelines for corporate social responsibility (CSR), to better manage their reputation. I have analysed how Statoil communicates their CSR program, how the media presents Statoil's activities in Angola and how this can affect Statoil’s CSR program.
I present five frames labelled growth, risk, adventure, confrontation and corporate social responsibility. Statoil’s activities outside Norway are presented by the media as necessary for the company’s economic development, but at the same time they represent political and economical risks. Angola is described as a “new Norwegian oil adventure”, while corporate social responsibility is framed as merely words without substance. While Statoil’s focus is on micro CSR-issues, which refers to local communities directly affected by the activities of the company, mediacoverage is dominated by macro CSR-issues, i.e. indirect consequences for the society at large. This represents a communication challenge for Statoil.