Abstract
Hovedoppgaven er en teoretisk analyse knyttet til bruken av følelser i journalistikken. Fokuset er rettet mot hvordan media evner å formidle et ansvar for enkeltindividet, og i hvilken grad dette vektlegges i yrkesutøvelsen. I en analyse av følelsesjournalistikk drøftes følelser i lys av moralfilosofisk teori. Nærhetsetikken, slik den kommer til uttrykk i Emmanuel Levinas og Knut Eilert Løgstrups tenkning, gir følelsesmessige evner som empati og innlevelse en fremtredende plass i moralen. Det er i den nære relasjonen mellom to mennesker moralen har sitt utgangspunkt. Følelsers moralske verdi kan fungere som et korrektiv til fornuft og rasjonelle argument.
Oppgaven argumenterer for at det ikke er følelsene i seg selv som er problemet, men snarere hvordan de mobiliseres og kommer til uttrykk i journalistikken. En unyansert kritikk av medias formidling av det personlige og følelsesmessige overser ansvarsdimensjonen i offentligheten. Følelser kan bringe oppmerksomhet til moralske anliggender som trenger adresseres. Følelsesjournalistikk kan fordre et individuelt ansvar for Den andre. En overfokusering på det følelsesmessige og personlige i journalistikken kan derimot gå på bekostning av krav om sannhet og rettferdighet. Journalistikken må vekte mellom ansvaret for den enkelte og generelle prinsipp som tjener kollektivet.
This project is a theoretical examination of the use of emotional arguments in journalism. The main focus is on how the media is able to promote a moral responsibility for the individual, and to what extent this ability is emphasised in journalism as profession. In order to analyze the moral value of emotions, I look to the works of Emmanuel Levinas and Knut Eilert Løgstrup. Their emphasis on the moral-relation between two people gives emotional abilities like empathy and trust an important role. Emotions as a moral value can be a corrective to reason and rational arguments.
This thesis argues that it is not the emotions in them self that constitute the problem, but rather how these are mobilized and promoted in journalism. The critics of media s engagement in the personal and emotional are in danger of ignoring the value of responsibility in the public sphere. Emotions can make us aware of moral matters needing to be addressed. Human touch journalism can promote responsibility for the Other. Too much focus on the emotional and personal, on the other hand, can collide with demands concerning truth and justice. Journalism must be able to weigh between responsibility for the individual and collective goods.