Abstract
Mesteparten av dagens akademiske filmmusikk-litteratur er lokalisert i et rent narratologisk perspektiv, særlig i forhold til (neo)klassisk Hollywood-film. Denne oppgaven forsøker å tilby en alternativ innfallsvinkel, der den forholdsvis autonome nytelsen av ulike former for audio- eller musikovisuell opplevelse undersøkes fremfor narrativ integritet, men fremdeles innen et neoklassisk paradigme. Følelser, stemninger og symbolikk utgjør tre slike former for audiovisuell opplevelse som spenner over et spekter fra det irrasjonelle til det rasjonelle. Oppgaven analyserer musikkens konstruksjon av disse nytelsene i filmuttrykket ved å trekke fra en rekke forskjellige disipliner: filosofi, musikk-vitenskap, psykologi og semiologi. De neoklassiske filmene E.T.– The Extraterrestrial, Blade Runner og Edward Scissorhands utgjør hovedanalysene i oppgaven, basert på en diskusjon omkring henholdsvis følelser, stemning og symbol-forståelse.
The majority of academic literature on film music is currently situated within a narratological perspective, especially related to the (neo-)classical Hollywood film. This thesis aims to offer an alternative approach, wherein – rather than narrative integrity – the relatively autonomous enjoyment of various forms of audio- or musicovisual experience is explored, although still within a neo-classical paradigm. Emotions, mood and symbolism represent three such forms of audiovisual experience that range from the irrational to the rational. The thesis analyzes the musical construction of these pleasures in the filmic expression by drawing from a number of disciplines: philosophy, musicology, psychology and semiology. The neo-classical films E.T.– The Extraterrestrial, Blade Runner and Edward Scissorhands constitute the main analyses of this dissertation, based on a discussion of emotions, mood and symbolism, respectively.