Karneval i kringkastingen : en studie av humorprogrammet Åpen Post med utgangspunkt i karnevalets formspråk

Abstract

Denne hovedoppgaven er et studium av humor i fjernsyn. Etter at NRK mistet sitt allmenn-kringkastingsmonopol i 1992 kom det en mengde nye humorprogram som utfordret vante forestillinger om humor i media. NRKs Åpen Post (1998–2002) eksperimenterte med alle tenkelige konvensjoner og genrer og fremstod som et svært innovativt og kontroversielt humorkonsept. Humoren i Åpen Post har ofte et iøynefallende kroppslig og demonstrativt upassende preg, og minner om karnevalets kroppslige og parodiske humor på flere områder. Denne oppgaven argumenterer for at en sammenligning av Åpen Posts og karnevalets humorformer, slik karnevalet er analysert av Mikhail Bakhtin, hever forståelsen av Åpen Post. I oppgaven testes karnevalsteoriens verdi som forklaringsramme på programmets humor gjennom teoretisk drøfting og gjennom fire inngående tekstanalyser av utvalgte Åpen Post-innslag. Analysene vektlegger betydningen av genrer, humorens rituelle rammer og hvordan komikerne forvalter sine roller og masker. I konklusjonen diskuteres hvordan de karnevaleske humorformene i Åpen Post bærer preg av offentlighetens intimisering, som drøftet av Richard Sennett.

This is a thesis about humour and comedy in television. In the years after NRK lost their monopoly as public service broadcaster in 1992, a number of comedy programmes emerged that challenged the common conception of comedians in the media. The programme Åpen Post (1998–2002) experimented with all sorts of conventions and genres, and made an impact as a highly innovative and controversial comedy show. The comedy in Åpen Post often has explicitly physical and demonstratively inappropriate characteristics, and has similarities with the physical and parodic comedy of the carnival in several respects. This thesis is based on the argument that a comparison of the comedy of Åpen Post and the comedy of carnival, as it is analyzed by Mikhail Bakhtin, helps the understanding of Åpen Post. The analytical potential of Bakhtin’s carnival theory when applied on Åpen Post is explored through theoretical discussion and through four text analyses of sketches in Åpen Post. The analytical approach focuses on the significance of genres, the ritualistic frames of comedy and laughter, and on how the comedians govern their roles and masks. The conclusion contains a discussion of how the carnivalesque comedy of Åpen Post is influenced by a tendency towards intimacy in the public sphere, as discussed by Richard Sennett.