The right to communicate : Moto: the voice of the silenced (1964-1974) under the Unilateral Declaration of Independence (UDI) in Rhodesia

Abstract

Den katolske avisen Moto representerte en viktig opposisjonell stemme i Rhodesia under minoritetsstyre og politisk undertrykkelse på 1960 og -70 tallet. I denne oppgaven er Motos rolle, og analyse av dens ledere og leserbrev i løpet av tiåret 1964 - 1974, sett i lys av strømninger av ideer og historiske hendelser på et internasjonalt, nasjonalt og lokalt plan. I sin formidling, på vegne av den afrikanske befolkningens klagemål mot landets politiske styre, dro Moto veksler på fornyelser introdusert av det annet Vatikankonsil (1962-1965). Dette legitimerte en kontekstuell tilnærming til det moderne menneskets problemer i den verdslige verden. Moto reflekterte en økende bevissthet om menneskerettigheter. Under innflytelse av afrikansk nasjonalisme gjenspeilet Moto den ideologiske konflikten i den katolske kirke, samt følgende konfrontasjoner med den Rhodesiske stat. Som en avis publisert i bispedømmet Gweru gjenspeilet den sitt radikale opphav: The Swiss Bethlehem Fathers. Moto må også sees på bakgrunn av utviklingen av et mer holistisk syn på menneskerettigheter og menneskeverd. Retten til å kommunisere vokste frem som et begrep som vektla kommunikasjon mer i retning av å gjøre individer i stand til å realisere sitt ytterste potensiale. Det etiske aspektet bekreftet ikke bare individets rett til tilgang på informasjon, men også å gjenkjenne noe av sin egen identitet og føle seg representert i det offisielle bildet av samfunnet.

The Catholic newspaper Moto constituted an important oppositional voice in the context of minority rule and political oppression in Rhodesia in the 1960's and 70's. In this thesis, the role of Moto and analysis of its Editorials and Letters to the Editor during the decade 1964 - 1974 are seen in light of currents of thought and historical events on an international, national and local level. In articulating the grievances of the African population against the prevailing political order, Moto took on some of the justifications of a higher ecclesiastical authority; the renewals imposed by the Second Vatican Council (1962-1965) provided the legitimacy of a contextual approach to the secular problems that afflicted modern man in the contemporary world. Moto reflected the growing awareness of human rights and the ideological struggle within the Catholic Church under the impact of African nationalism, and subsequently the confrontations with the Rhodesian state. As a paper published in the diocese of Gweru, it came to reflect the radical outlook of the clergy behind its publication: The Swiss Bethlehem Fathers. Moto must also be seen on the background of an evolvement of a more holistic approach to human rights and human dignity. The right to communicate evolved as a concept that emphasised communication more in terms of enabling the individuals to realise their full potential. The ethical aspect not only confirmed the individual's right to have access to information flows in the society, but also to be able to recognise some of their own identity and feel represented in the public image of society.