Abstract
E-post har i de siste åra kommet som en vanlig kommunikasjonsmåte i hverdagslivet til mange i Norge. Denne oppgaven tar utgangspunkt i 18 personer og deres bruk av e-post. Gjennom kvalitative dybdeintervjuer har jeg fått del i deres historier om hvordan de har domestisert kommunikasjonsteknologien. Oppgavens formål er å studere hvordan e-post framstår for oss som en sjanger, og til hva og hvilke formål vi benytter oss av sjangeren e-post. Jeg tar videre for meg hvordan vi benytter e-post til å opprettholde kontakt med private relasjoner og på hvilken måte kjønn spiller inn i måten vi bruker e-post på. Et av hovedtrekkene ved det moderne er atskillelsen fra sted og rom. Det fører til at hvor vi befinner oss fysisk ikke trenger å være ensbetydende med hvor vi befinner oss sosialt. Jeg tar for meg hva dette har å si for våre forestillinger om hva som er arbeid og hva som er fritid, og hvordan e-post er med på å forandre hvordan vi forholder oss til disse to kategoriene.
The last few years, e-mail have become a common way of communication in the everyday life for many people in Norway. Through qualitative in-depht interviews I have taken part in the stories of 18 people and their use of e-mail. I have seen how they have integrated a new communication technology through the process of domestication. The aim of the dissertation is to study have e-mail stand for us as a genre, and for wich purposes we use the genre e-mail. Furthermore I look at how the people I interviewed use e-mail to remain contact with personal relations, and in wich way gender influence how we use e-mail. One of the main feature in the modern age is the seperation of space from place, something that leads to where we are placed physically does not determinate where we are socially. I have looked at what this has to say for our expectations to what work is and to what leisure is, and how e-mail is an important factor in changing how we relate to these two categories.