Abstract
Hvordan påvirker forholdet mellom journalister og ledelsen i Forsvaret mediedekningen av Forsvaret? Dette spørsmålet besvares ved hjelp av medievitenskapelig teori om journalistisk makt og tre metodiske tilnærminger. En rammeanalyse av Forsvarets egne informasjonskanaler etablerer fem ulike tolkningsrammer som Forsvaret ønsker å kommunisere ut. Rammene framstiller Forsvaret som en ansvarsfull, moralsk bevisst og slagkraftig etat i beredskap. En omfattende kvalitativ innholdsanalyse av åtte mediesaker fra to av de største avisene (VG og Aftenposten) og to av de største fjernsynskanalene (NRK og TV 2) i Norge avdekker flere interessante aspekter ved medienes dekning av Forsvaret. Hemmelige kilder, hemmelige dokumenter, dragkamper både over og under bordet og Forsvaret som kjemper for å bevare et omdømme er noe av det som preger disse sakene. Målt opp mot tolkningsrammene fra rammeanalysen, er det tydelig at Forsvaret nesten alltid kommer negativt ut i disse åtte sakene. Mest interessant er oppgavens kvalitative intervjuer med fire av Norges viktigste forsvarsjournalister, den tidligere forsvarssjefen og hans informasjonssjef. Eksempler og betraktninger fra disse informantene kaster et spennende lys på oppgavens teorier, og bidrar i høy grad til å svare på forskningsspørsmålet. Oppgaven viser i hovedsak at et til tider betent og vanskelig forhold mellom Forsvaret og journalister bidrar til større bruk av anonyme kilder, flere spekulasjoner og mindre medieomtale for Forsvaret.
How does the relationship between journalists and the management of the Norwegian Armed Forces affect the media coverage of the Armed Forces? This question is answered in light of relevant theory on journalistic power and three methodological approaches. A frame analysis of the Armed Forces’ own information channels establishes five different frames which the Armed Forces wish to communicate. The frames portray the Armed Forces as a responsible, morally concious and strong organisation which is ready at all times. An extensive qualitative content analysis of four newspaper articles and four television news stories from four of the biggest media in Norway (VG, Aftenposten, NRK and TV 2), uncovers interesting aspects about the media coverage of the Armed Forces. Secret sources, secret documents, battles for superiority both over and under the table with the Armed Forces fighting to maintain a decent reputation are all elements in these eight stories. In light of the frames from the frame analysis, it is clear that the Armed Forces recieve negative publicity in these news stories. Most interesting is the thesis’ qualitative interviews with four of Norway’s most important Defence journalists, the former Chief of Defence and his information chief. These shed an exciting light upon the thesis’ theories, and contribute extensively to answering the research question. The thesis shows in essence that an often sore and difficult relationship between journalists and the Armed Forces’ management contributes to more use of unidentified sources, more speculations and less media coverage for the Armed Forces.