"Den største vitenskapelige sensasjonen noensinne" : en studie av PR-strategi, mediedekning og relasjoner i Ida-saken

Abstract

I mai 2009 fikk norsk og internasjonal presse servert historien om fossilet ”Ida” på en pressekonferanse ved American Museum of Natural History i New York. Det 47 millioner år gamle fossilet ble lansert som menneskenes ”missing link”, og det mest komplette fossil som noen gang var funnet. Dette var ingen tradisjonell forskningsformidling. En dokumentarfilm, en populærvitenskapelig bok og en webside ble lansert på samme tid, og medier over hele verden rapporterte om det lille fossilet. I denne studien ser vi nærmere på relasjonen mellom forskerne og journalistene i «Ida-saken» - ut fra en analyse av forskernes lanseringsstrategi og hvordan fossilet ble dekket i de norske mediene Aftenposten, forskning.no, VG og VG Nett.

I andre studier av forskningsstoff i aviser i Norge og i USA ser man en økende tendens til at forskningsjournalistikk har tatt en mer kritisk form når ny og usikker forskning blir presentert. Denne antakelsen stemmer ikke med de fire utvalgte medienes dekning av Ida-saken der énkilde-journalistikken dominerer de sensasjonaliserte sakene. Relasjonen mellom forskerne og journalistene viser seg å være sammensatt. Ida-forskernes medialisering av forskningen førte til at journalistene den første tiden var avhengige av forskerne for informasjon. Det oppsto en kunnskapsmessig asymmetri der forskerne sitter på toppen av hierarkiet. Samtidig vitner forskernes popularisering av forskningen og tilpassing til medienes arbeidsmåter og nyhetskriterier, om at forskerne anerkjenner medienes og journalistenes makt og tilpasser seg deretter. Journalistene har fortsatt et ønske om å forholde seg kritiske til stoffet de får presentert, men blant annet spiller medielogikken og publikums forventninger inn på dekningen av Ida-saken.

In May 2009 Norwegian and International press were introduced to the story behind the fossil “Ida” at the American Natural History Museum in New York. Ida is the fossil of a primate that lived 47 million years ago and it was launched as a “missing link” and the most complete fossil ever uncovered. This was not a traditional research launch. A documentary, a scientific book and a website were all launched at the same time, and media all over the world reported about the little fossil. This study is presenting the relation between the researchers and the journalists in «Ida-case», by analysing the researchers launch strategies and how the fossil was covered in the Norwegian media; Aftenposten, forskning.no, VG and VG Nett.

In other studies of scientific news in newspapers in both Norway and in the US, one can see an increase where the research journalism has been critical when new and uncertain research has been presented. This assumption does not agree with the four chosen media covering of the Ida-case, where one-source journalism is dominating the sensational articles. The relationship between the researchers and the journalists showed to be complex. In the beginning the Ida-researchers’ media targeting led to a situation where the journalists were dependent on the researchers for information. A knowledge asymmetry occurred where the researchers where on the top of the hierarchy. At the same time the Scientifics popularisation of their research and the adaptation to the Medias work process and news criteria, shows that the researchers acknowledge the media and the journalists power and adapt thereafter. Journalists still have a desire to treat material they are presented to critically, but in this matter the logic of the media and the public’s expectations act on the coverage of the Ida-case.