Abstract
Hva er musikk og hva betyr den for mennesket? I denne formidlingsoppgaven behandler jeg Platons musikkforståelse innenfor en oppdragelses- og samfunnsfilosofisk ramme. Behandlingen begrenser seg til en nærlesning av henholdsvis andre, tredje og tiende bok i dialogen Staten og andre og syvende bok i dialogen Lovene. Sentralt for Platons musikkforståelse slik den kommer til uttrykk i disse dialogene, er betydningen av mousiké og dens rolle i paideia, dvs. musikkens betydning for menneskets dannelses- og erkjennelsesvei. Viktige begreper i denne sammenheng er ethos og mimesis. Mousiké hos Platon er mimesis av ethos. I den grad musikken evner å uttrykke, fremstille og påvirke menneskelig karakter som mimesis av det skjønne og det gode, er den en verdifull bestanddel av det målrettede oppdragelsesprogram hos Platon og fremmer innsikt.
Oppgaven er tredelt. I første del settes behandlingen inn i en kulturhistorisk kontekst, hvilket er av betydning for en moderne tilnærming til Platons musikkforståelse. Med det er utgangspunktet satt for en nærlesning av Staten i andre del. Den viser at det hos Platon er tale om et spenningsfylt mousiké-begrep og en ideell musikkforståelse. Mousiké som mimesis har hos Platon en verdi i oppdragelsessammenheng, men avvises samtidig fra idealstaten. Et generelt bilde av sammenstillingen Platon og mousiké må i så fall modifiseres. Tredje del behandler Lovene. Her utvides perspektivene betraktelig fra å gjelde oppdragelsens utgangspunkt til å få en betydning for menneskelivet som et hele. Musikkens verdi i oppdragelsessammenheng er bundet sammen med menneskets delaktighet i det musiske forløp i kordansen og visert at det i Lovene er tale om enn virkelighetsnær musikkforståelse. En behandling av disse to dialogene viser forskjellige tilnærminger til musikkens fenomen hos Platon. Her ligger også en mulighet for å se Platons betydning i musikkestetisk henseende.