Abstract
Robert Schumanns sangsyklus Frauenliebe und Leben st�r fremdeles p� den klassiske musikkens repertoar. Den ble komponert i 1840, og bygger p� Adelbert von Chamissos diktsyklus med samme navn.
Blant musikkforskere har konsensusen i overveiende grad v�rt at disse diktene er middelm�dige, og at de bygger opp under bildet av en underdanig kvinne. Man anser fremstillingen av denne kvinnen for � v�re et mannlig �nskebilde snarere enn en reell beskrivelse.
I denne oppgaven pr�ver jeg � nyansere dette bildet. F�rst ser jeg n�rmere p� dikteren, hans tid og diktning. Deretter diskuterer jeg hvorvidt dette virkelig dreier seg om en underdanig kvinne, og dette gj�r jeg med utgangspunkt i det romantiske kj�rlighetsideal som vokste frem mellom 1750-1830. I denne diskusjonen trekker jeg ogs� inn psykologisk faglitteratur.
For � finne ut hva som kan ha trukket Schumann til denne syklusen ser jeg p� hans arbeid som liedkomponist og hva han �nsket at lieden skulle uttrykke. Deretter ser jeg f�rst p� analytiske utfordringer ved liedanalyse f�r jeg knytter dette opp mot en analyse av Frauenliebe und Leben. Tilslutt i oppgaven ser jeg n�rmere p� fremf�ringsaspekter i forhold til liedens utvikling p� ulike omr�der, og jeg har ogs� en samtale med den kjente norske mezzosopranen Randi Stene hvor jeg unders�ker hvilke tanker hun gj�r seg om denne syklusen.