Abstract
Med utgangpunkt i standardlåten ’Nature Boy’ gjør jeg en lesning av Kurt Ellings vokaluttrykk. Sentralt i min begeistring for denne fremførelsen er opplevelsen av at denne vokalisten har en betydelig fascinerende stemmebruk, en stemmebruk som frembyr en annerledes måte å synge standardlåter på. Hovedmålet for denne oppgaven er å komme nærmere et svar på hva det er ved denne vokalfremføringen som ”griper”.
Gjennom en hypotese om at Elling dekonstruerer vokaluttrykket i forhold til fremføringspraksis, ser jeg nærmere på hvordan vokalbruken kan forstås som et uttrykk for ironi også benevnt som en playfullness, hvor kvaliteten jouissance samtidig står i forgrunnen.
Ved hjelp av blant annet Henry Louis Gates konseptet om ”Signifyi(g)” – et jazzanalytisk begrepsapparat – vil jeg forsøke å vise til ulike musikalske referanser og hentydninger i vokaluttrykket, og videre vise hvordan disse gjennom en transformering opplever å utgjøre en musikalsk ressurs.