Abstract
Oppgaven inneholder en dramaturgisk analyse av verket No Title Performance and Sparkling Water, en helaftens forestilling med musikk av Maja Solveig Kjelstrup Ratkje, tekst av Plinio Bachmann og regi av Siw Merethe Mikalsen, med urpremiere under Ultimafestivalen høsten 2003.
Gjennom hele operahistorien har det foregått en veksling mellom vekt på realisme og kunstighet i uttrykket. Gjennom en lesning av operaens produksjonshistorie i første kapittel skal vi se eksempler på hvordan disse problemstillingene har påvirket operaens kompositoriske utforming og fysiske iscenesettelse gjennom tidene. Med historien som inngang ledes vi også inn i noen generelle problemstillinger omkring operaens.
Den historiske avantgarde setter sterke spor i scenekunsten, og i kjølvannet av dem vokser det fram nye sjangerformer, som happening og performance. Dette behandles i andre kapittel, for senere å kunne se No Title Performance and Sparkling Water i lys av også disse tendensene.
I analysen av No Title Performance and Sparkling Water tegner det seg et bilde av et verk som på et nivå søker å legge fram en fortelling, men som på et annet samtidig forsøker å bryte fortellingen ned. Jeg vil forsøke å gi en forklaring på hvordan dette kan være tilfellet. Analysedelen er delt opp i en undersøkelse av forholdet mellom tekst og musikk og en forestillingsanalyse. I undersøkelsen av teksten og musikken går jeg nærmere inn på tekstens handling og dens gnostiske tematikk for på den måten å se på hvordan dette behandles av musikken. Gjennom å belyse ulike sider av regien vil jeg forsøke å vise hvordan den både bryter med og framhever den gnostiske tematikken som teksten og musikken har lagt til grunn for verket.