Abstract
Musikk er et kraftig medium som evner å forene og å skille mennesker. Menigheten i Filadelfia, Oslo har erfart både å forenes i sang, men også at musikk skaper avstand mellom mennesker. Jeg ville finne ut mer hva som hindrer og hva som påvirker til utvikling av musikkens funksjon i gudstjenesten. Jeg har kartlagt, ved dybdeintervjuer, uroligheter rundt musikkarbeidet i menigheten. For klarere å se hva som beveget seg i menigheten, ble det viktig med en avstand til Filadelfia og dro til Hillsong, Sydney for å studere bruken av musikk i menighetsarbeidet. Hillsong har gjennom en mengde cd-utgivelser hatt innflytelse for musikk i menigheter verden over. Jeg ville se hvilken grad Filadelfia Oslo kunne ha nytte av en lignende tilnærming til musikk. Dette er sammensatt og handler om langt mer enn musikkstil.
Jeg ble kjent med Jon-Roar Bjørkvolds bok Det musiske menneske , under storfagsstudiet. Jeg lot meg fascinere av hans tanker rundt mennesket som musisk, hvor følelser, sanselighet og kroppslighet er en naturlig del av menneskets helhet. Bjørkvold retter kritikk mot skolesystemet, hvor han hevder at mennesket avstumpes og beskjæres dersom skolen mister eleven av syne til fordel for institusjonen. Jeg fant klare likhetstrekk til menigheten som institusjon og jeg undret om Bjørkvolds tanker rundt å bevare helere mennesker i institusjoner, kunne ha betydning for at musikkarbeidet skulle kunne fungere bedre, og ikke bare musikkarbeidet, men jeg mener å se en sammenheng mellom helhetlige mennesker og evnen til også å oppdage Gud.