Abstract
Oppgaven Fløyte i jazz tar for seg et lite utforsket emne, nemlig fløytas noe beskjedne plass i jazzhistorien. Hvordan kan det ha seg at dette instrumentet sliter med å vinne posisjon som jazzinstrument? Er det klangen i instrumentet? Tilknytningen til den klassiske musikken? Mangel på sterke personligheter/eksponenter for instrumentet? Fordommer i jazzmiljøet?
På bakgrunn av disse spørsmålene, er følgende problemstilling formulert:
Finnes det tilstrekkelig empirisk grunnlag, i form av instrumentalister og innspillinger, til å trekke fram momenter som gjør det relevant å snakke om et eget felt, en egen fløytetradisjon innenfor jazzhistorien? Og: Er det mulig å finne en grunn til fløytas underrepresenterthet innen denne genren?
Hoveddelen i oppgaven er et kapittel hvor fjorten eksponenter for jazzfløyte presenteres. Disse musikerne er i stor grad saksofonister som dobler på fløyte kun to er rene fløytister. Blant disse finner vi relativt kjente skikkelser som Eric Dolphy, Herbie Mann og Charles Lloyd, men også mer ukjente musikere som Albert Soccaras, Wayman Carver og Sam Most. Utvelgelsesprosessen har vært relativt vanskelig, i det den er nødt til å bli subjektiv. Men håpet er at det er de viktigste musikerne som er tatt med, og at de til sammen gir et så bredt som mulig bilde av fløytas posisjon i genren. Ved å analysere de enkelte musikernes improviserte soloer er det mulig å se om musikerne til sammen utgjør en tradisjon. Analysene vil også føre til en forståelse av de forskjellige musikernes styrker/svakheter som jazzmusikere.
Transkripsjon av soloer er metoden som er blitt benyttet, og disse er deretter analysert med jazzteoretiske øyne. Alle transkripsjonene er utført av forfatteren selv og gjengis sammen med mange andre noteeksempler i oppgaven.
Oppgaven inneholder også et kapittel hvor fløytas rolle i klassisk musikk blir presentert, samt et kort avsnitt om symbolske verdier som opp gjennom årene har blitt tillagt instrumentet. Dette gjøres for å se hvordan instrumentet tradisjonelt er blitt sett (og lyttet) på.
Også i norsk jazz er instrumentet blitt brukt, og i et kort kapittel (uten transkripsjoner) blir de viktigste norske bidragsyterne presentert. Oppgaven inneholder også et kapittel om hvordan instrumentet er blitt brukt i storband.