Abstract
Det sentrale temaet i hovedoppgaven min er forholdet mellom tekst og musikk i poplåter, med fokus på valg av engelske eller norske tekster i norsk popmusikk. Media presenterer stadig innlegg i debatten om hvorvidt norsk pop bør synges på engelsk eller norsk, men da gjerne med en spissformulert argumentasjon som tabloidavisene ofte identifiseres med. Temaet er altså velkjent, men nyheten i denne oppgaven består i at jeg ønsker å se på det samme problemområdet, men fra et musikkvitenskapelig utgangspunkt eller mer spesifikt, et populærmusikkvitenskapelig ståsted. Selv om flere av mine synspunkter og argumentasjoner kan forstås å være en motsetning til de som legges frem hos media og debattdeltagere, er oppgaven ikke ment å erstatte denne livlige diskusjonen, men heller være et blikk fra en annen synsvinkel, med de forskjellene og verdiene den bringer med seg. Jeg vil gjerne påpeke at målet med oppgaven ikke er å fortelle historien om språkvalg i norsk populærmusikk, men heller å belyse forholdet mellom tekst og musikk i forhold til valg av engelsk eller norsk. Jeg føler meg trygt forankret i populærmusikkvitenskapen, men dette begrepet er i seg selv både problematisk og kontroversielt. Etter innledningen, hvor jeg kort gjør rede for mitt musikkvitenskapelige ståsted samt sentrale problemstillinger i oppgaven, følger fire kapitler. I første kapittel skriver jeg mer utfyllende om mitt musikkvitenskapelige utgangspunkt, definisjonen av populærmusikk, samt populærmusikkvitenskapen. I denne sammenhengen er flere forskere sentrale, blant andre Theodor W. Adorno og hans problematiske fremstilling av populærmusikk. Andre viktige populærmusikkforskere som jeg refererer til er blant andre Richard Middleton og Simon Frith. I kapittel to skriver jeg om forholdet mellom tekst og musikk. En sentral påstand er at tekst og musikk er vanskelige å skille helt fra hverandre når de opptrer sammen i form av en poplåt. Teksten inneholder musikalske elementer, og musikken blir til dels styrt av tekstlige elementer. Jeg har fokusert på tre områder i poplåten hvor tekst og musikk påvirker hverandre spesielt sterkt, nemlig låtmaterialet, fremførelsen spesielt vokalt, og produksjonen. Disse tre områdene er beskrevet i kapittel to. Identitet og språk har mye til felles, og jeg har viet kapittel tre til identitetsrelaterte spørsmål i forhold til språkvalg. Dette har jeg gjort ved å undersøke aspekter ved Kari Bremnes engelskspråklige utgivelse Norwegian mood. I det siste kapitlet, hvor jeg skriver med et mer analytisk utangspunkt, har jeg sett nærmere på fire låter som finnes i både engelske og norske versjoner. Jeg har ikke tatt sikte på fullstendige eller uttømmende analyser av disse låtene, men har sammenlignet bestemte faktorer, både tekstlige og musikalske, som karakteriserer låtene og de forskjellige utgavene i forhold til temaet for denne oppgaven. Oppgaven avsluttes med en kort oppsummering og konklusjon.