Abstract
Min hovedoppgave i musikkvitenskap tar for seg forholdet mellom tekst og musikk i noen av sangene til den belgiske trubaduren Jacques Brel. Hans uttrykksform er den franske chanson, en genre hvor teksten er svært sentral man kunne argumentere for at den er mer sentral enn i mye annen vokalmusikk.
Kanskje er det nettopp derfor det store flertallet av analytiske tilnærmelser til chanson har et litteraturvitenskapelig utgangspunkt? I mitt arbeid med dette materialet ble jeg overrasket over hvor lite som er skrevet og sagt om sangenes musikalske aspekt, i motsetning til det litterære. Ettersom en chanson nettopp er en uhyre organisk enhet av musikk og ord og stemme og eventuelt scenisk uttrykk opplevde jeg at svært mye av denne uttrykksformens egenart glipper oss ut av hendene, dersom vi fokuserer bare på ordene. Like lite mening ville det være i å analysere musikken isolert.
Jeg forsøkte dermed å tilnærme meg sangene mer på deres egne premisser, ved å se dem som poetisk-musikalske helheter. Sentralt i oppgaven er tre omfattende sanganalyser, med vekt på samvirket mellom ord og musikk.
Min oppgave har et dobbelt siktemål. Jeg ønsket generelt å komme sangene så nær som mulig. Samtidig var jeg aller mest opptatt av å komme nær en spesifikk kvalitet eller kraft i sangene. Begrepet overbevisningskraft var det jeg fant mest dekkende en kvalitet Brel bevisst etterstrebet, og som også kunne sies å være karakteristisk for chanson. Brel var opptatt av ikke å jukse , ikke å distansere seg fra verken dét han uttrykte eller måten han uttrykte det på. Overbevisningskraft innebærer dermed inderlighet, ærlighet, investering av seg selv og motsetter seg ironisk distanse, parodi og selvrefleksjon.
Jeg opplever viljen til oppriktighet på den ene side, og intens tekstlig-musikalsk intimitet på den annen, som to vesenskjennetegn ved chanson. Oppgaven er dermed også et forsøk på å se disse to karakteristiske trekkene i sammenheng med hverandre. Når både tekst og musikk kommer fra samme persons hender, og har blitt til mer eller mindre parallelt, kan opphavsmannen på en helt annen måte enn i andre sammenhenger integrere dem i hverandre, og komponere med særlig henblikk på forholdet og gjensidigheten mellom dem. Jeg har forsøkt å vise hvordan mye av kraften i sangene kan knyttes nettopp til dette forholdet. Dessuten spør jeg hvordan den oppriktighet som var så viktig for Brel, kommer til syne i hans diktning og komposisjon.
Min problemstilling ble dermed: Hvordan bidrar forholdet mellom tekst og musikk til sangenes overbevisningskraft? I analysene viser jeg hvordan tekstlige og musikalske grep og ikke minst deres intime samvirke gjør det vanskelig for eksempel å lese dobbeltbetydninger eller metakommentarer ut av sangene.
I forkant av analysene diskuterer jeg mitt begrep overbevisningskraft . For å berede grunnen for en musikalsk-poetisk tilnærmelse, drøfter jeg dessuten forholdet mellom chanson og poesi, blant annet i dialog med Viktor Sjklovskij, Susanne Langer og Simon Frith.