Abstract
I denne hovedoppgaven ser jeg på fenomenet middelaldersang i vår tid med utgangspunkt i følgende problemstilling:
Virker orienteringen mot såkalt historisk autentisitet hos sangere som synger middelaldermusikk i dag som en estetisk impuls eller som en klam hånd?
Det finnes intet enkelt svar på dette spørsmålet. For det første er begrepet autentisitet i forbindelse med historisk oppføringspraksis sterkt problematisert og forkastet av mange fordi det kan innebærer en positivistisk tanke om at det er mulig å avdekke sannheten om den historiske perioden eller det musikalske repertoaret man ønsker å forstå. Som en reaksjon på den positivistiske innfallsvinkelen er det gjort flere forsøk på å finne alternative måter å forstå autentisitet på, enten som en form for udogmatisk historisk autentisitet hvor det tas høyde for fortolkerens subjektivitet, eller som kunstnerisk oppriktighet eller kvalitet. Selv om man velger den sistenevnte innfallsvinkelen vil også det historiske perspektivet kunne være relevant for å bidra til større forståelse og innlevelse i det aktuelle historiske repertoaret og dermed bedre det estetiske uttrykket.
Etter en diskusjon av autentisitetsbegrepet, problematiserer jeg musikkforskeren Timothy J. McGees forsøk på å lage en helhetlig teori om sang i middelalderen. Som musikkforskeren James Grier skriver i sin anmeldelse av McGees bok kan det virke som om McGees diskusjoner er klare og konsise selv der hvor originalkildene ikke er det. Spørsmålet blir da i hvor stor grad McGees fortolkninger er resultat av egne estetiske preferanser og hvor stor grad de representerer rimelige historiske fortolkninger. Velger man å gi hans teorier autoritet uten å problematisere hvorvidt de er rimelige eller om man i det hele tatt ønsker å etterstrebe historisk autentisitet, er det lett å tenke seg at den klamme hånden kan være til stede.
I oppgavens tredje del ser jeg nærmere på fem ensemblers holdninger og fortolkninger slik de fremkommer gjennom intervjuer samt innspillinger av komponisten Hildegard av Bingens (1098-1179) musikk. Synspunktene og de musikalske uttrykkene representerer et mangfold som kan tyde på at personlige fortolkninger i tillegg til historisk kunnskap spiller en viktig rolle når man forsøker å formidle middelalderens musikk. Videre at en historisk innfallsvinkel til musikken kan virke som en estetisk impuls for mange utøvere.
Om historisk autentisitet representerer en estetisk impuls eller en klam hånd for en fortolker i vår tid, avhenger sannsynligvis av hva vedkommende velger å legge i autentisitetsbegrepet. Videre om hun er seg bevisst i hvilken grad hun ønsker å nærme seg et såkalt autentisk uttrykk i historisk forstand.