Lidenskap og show : En studie av to italienske populærcanzoner

Abstract

Oppgaven tar utgangspunkt i to italienske populærcanzoner og diskuterer disse i lys av en italiensk show- og fasadekultur samt at den diskuterer forfatterens lytteropplevelser av canzonene som norsk lytter. Utgangspunktet for oppgaven er at til tross for canzonenes formal-stilistiske anglosaksiske karakter, så har fremførelsene av canzonenen noe "italiensk" ved seg som forfatteren begrepsfester gjennom begrepet lidenskap. Oppgaven spør om lidenskapen i musikken er uttrykk for en større italiensk lidenskap. Dette blir diskutert i forhold til kulturelle størrelser som show og vektlegging av fasade. Oppgavens teoretiske fundament er at musikalsk mening er dynamisk og foranderlig men sosialt og historisk fundamentert.

På en slik bakgrunn diskuteres det hvorvidt artistens fremførelser kan belyses ved å kjenne til enkelte sosiale og kulturelle forhold ved italiensk kultur. Her et det særlig showkulturen som blir trukket frem, og artistenes musikalske uttrykksform og utvikling av sin musikalske identitet blir diskutert i forhold til show og fasade. Dette blir på sin side satt opp mot forfatterens opplevelse av en lidenskapelig musikk.

Oppgaven diskuterer også musikkens konnotative betydningsnivå og hvorledes canzonene setter forfatteren i forbindelse med en større italiensk kultur mer enn en anglosaksisk populærmusikkultur da musikken artikulerer forestillinger om "det italienske". Musikken må forstås som tegn. De er ikke nøytrale. I lytteropplevelsen artikulerer de musikalske tegnene forestillinger som ikke kun er av musikalsk karakter men som påvirker lytteropplevelsen og opplevelsen av musikalsk mening. Hva de musikalske tegnene betyr vil forandre seg fra kultur til kultur og fra person til person. Både lytteren og utøveren er aktive parter i fremførelsen av musikken. Oppgaven avsluttes med noen refleksjoner omkring canzonene og hvorledes de kan forstås som et uttrykk for både lidenskap og show.