Abstract
Denne oppgaven tar for seg liveformatet og bedømmelsen av en fremføring som inneholder bruk av medierte elementer, i betydningen ferdig innspilt/pre-programmert innhold. Philip Auslanders bok Liveness (2008) danner utgangspunktet for en diskusjon rundt liveformatets status og verdi, og jeg diskuterer hva som skaper liveness på et generelt plan. Videre ser jeg nærmere på hva som skjer med livefølelsen når innspilte/pre-produserte elementer benyttes i fremføringen. I denne sammenheng, er den norske elektronikaartisten Lindstrøm brukt som case. Med intervju og musikkanalyse som metode, forsøker jeg å finne en følelse av liveness i en sjanger som hovedsaklig baserer sine livefremføringer på et musikalsk materiale som er spilt inn på forhånd.