| dc.description.abstract | I denne oppgaven tar jeg for meg Bernard Herrmanns musikk til filmen Vertigo fra 1958, regissert av Alfred Hitchcock. Jeg vil forsøke å finne sammenhenger mellom komponistens bruk av harmonikk og filmfortellingen for øvrig. Jeg vil se hvilke hvordan filmkomponisten være med på å fortelle historien i filmen, og hvilke musikalske virkemidler, med vekt på harmonikkrelaterte sådan, han/hun har til rådighet for å gjøre dette. Jeg vil se på noen av de musikalske valgene Herrmann har tatt i utvalgte scener fra filmen, og forsøke å finne ut hvilke assosiasjoner og emosjonelle reaksjoner de kan skape i filmseerne. Jeg vil også drøfte hvorvidt Herrmanns musikk kan sies å være planlagt, el. kalkulert i f. hold til å skape nettopp slike reaksjoner i filmseerne, el. om musikken i de ulike dramatiske situasjonene heller later til vektlegge musikkens egen autonomi. Oppgaven min er todelt, og første del omhandler teorigrunnlaget, som, drøftinger kring filmmusikkens utvikling og formtankegang, funksjon, og persepsjon. Jeg tar også for meg assosiasjonsformene metafor, metonymi, isomorfi, og tegnteori som omhandler symbol, ikon og indeks, lånt fra semiotikken. Denne delen inneholder også litt biografisk informasjon om komponisten. Andre del er en analysedel, og her tar jeg for meg utvalgte cues fra filmen, og analyserer disse satsteknisk, så vel som å forsøke å finne mer assosiasjonsbaserte meninger. Denne delen er supplert med notasjonseksempler fra Herrmanns musikk i form av egenlagde transkripsjonsbaserte pianoreduksjoner som jeg har sjekket opp mot partituret. Noen figurer i form av stillbilder fra filmen er også brukt i oppgaven. | nor |