Abstract
Jeg ønsker å finne ut hvordan samspillet mellom ulike musikalske elementer arter seg i jazz-komposisjonsmusikk. Jeg vil ta utgangspunkt i analysene som er å finne i Walter Piston sin Orchestration (1969). I disse analysene gjøres det en inndeling av musikk i forskjellige teksturtyper, som dannes på bakgrunn av de musikalske elementene som finnes i teksturen. Den enkleste formen for tekstur er det Piston kaller orkesterunison. Denne typen tekstur har bare ett element. De fleste andre teksturer skapes gjennom å kombinere musikalske elementer, slik at de utgjør en felles enhet. Disse kombinasjonene av musikalske elementer har forskjellige karaktertrekk som fører til at vi kan gjøre en inndeling i forskjellige teksturtyper. Eksempler på teksturtyper er: melodi og akkompagnement, sekundærmelodi, og kontrapunktisk tekstur.
Jeg ønsker å få innblikk i hvilke variasjoner av elementer og elementkombinasjoner som finnes i de forskjellige teksturene. For å finne ut av dette vil jeg demonstrere de forskjellige teksturene og teknikkene som brukes i disse, gjennom analyse av materiale fra jazzhistorien. Jeg er derimot ikke interessert i alle teksturtyper. Siden jeg ønsker å undersøke samspillet mellom de forskjellige elementene, er det naturlig at jeg vil fokusere på teksturtyper der dette forekommer.
I kapittel 1-4 vil jeg ta for meg eksempler av kortere lengde for å demonstrere bruken av de fire teksturtypene: melodi og akkompagnement, sekundærmelodi, flerstemt sats, og kontrapunktisk tekstur. På bakgrunn av dette ønsker jeg så å finne ut hvordan teksturene virker i en større helhet. Derfor vil jeg i kapittel 5 ta for meg fire noe lengre passasjer, for å undersøke hvordan teksturer benyttes for å skape variasjon i et arrangement, og hvordan forholdet er mellom teksturene og delene i formen.
Hvorfor teksturanalyse?
I min tid som musikkstudent har jeg i rytmisk satslære og i selvstudier vært gjennom mye litteratur angående de viktigste teknikkene som brukes i jazzkomposisjon og arrangering (heretter kalt jazzka). Det finnes et mangfold av glimrende bøker med forskjellige innfallsvinkler til å tilegne seg denne kunnskapen. Derimot finnes det lite litteratur som tar for seg hvordan sammensetningen av forskjellige musikalske elementer arter seg - som Dick Grove skriver i Arranging Concepts Complete (1972: 174, er ofte hovedproblemet til musikkstudenten ikke hvordan man skriver musikk, men hva man skal skrive. Det er min oppfatning at man ved å se på de musikalske elementene og deres sammensetninger, kan tilegne seg innsikt angående de mange mulighetene som er tilgjengelige - slik at det er mulig å bruke musikkeksempler som direkte inspirasjon, ved å etterligne dynamikken mellom og karakteren hos elementene uten å kopiere det tematiske materialet.
Jeg kommer til å referere til en rekke grunnleggende teknikker innen jazzka. Siden det allerede finnes en hel del bøker om disse kommer jeg ikke til å gi utdypende forklaringer for denne typen teknikker i oppgaven, men vil referere til kilder underveis.