Abstract
Dirigentrollen er en uvanlig kompleks rolle. Den spenner fra fortolkning og estetikk via teknikk og gestikk til pedagogikk og lederskap. Musikalsk lederskap har foregått i en eller annen form så lenge mennesket har musisert i ensemble. Det er den distinkte, ikke-spillende og ikke-syngende musikalske leder, altså dirigenten, som er i fokus i dette prosjektet. Den moderne dirigentrollen er et ektefødt barn av romantikken, både som følge av større ensembler, mer kompleks musikk og større rom for å forme det musikalske uttrykket i selve musiseringssituasjonen. Det meste av det som er skrevet om dirigentrollen er skrevet av dirigenter, ofte den store mester som øser av sin erfaring og formidler sin egen, personlige tenkning og praksis omkring lederskapet. Det finnes også en biografisk orientert litteratur, som forsøker å beskrive magien ved de store dirigentlegendene fra de siste to hundreårene. Det er få eller ingen som har inntatt musikerens eller sangerens ståsted i den hensikt å systematisk undersøke hvordan musikalsk lederskap oppfattes av de som blir ledet. Dette prosjektet forsøker å fange dirigentrollen som opplevd fenomen og begrepsfeste den, slik korsangere ser den, og svare på spørsmålet: Hva kjennetegner et godt musikalsk lederskap? Det er anvendt en blandet metode, hvor det kvalitative forskningsintervju er den mest sentrale komponenten. Det foreslås en deskriptiv modell for dirigentrollen, basert på anlyse av intervjuene. Analysen viser at sangere har noen absolutte betingelser for et velfungerende lederskap. Disse har overskriftene kontakt, autoritet, oppriktighet, visjon og troverdighet. Et avgjørende aspekt ved troverdighet er kroppslig kongruens, det vil si samsvar mellom kropp, blikk, bevegelse og musikkens uttrykk. I tillegg identifiserer sangerne to muliggjørende eller understøttende faktorer; mentorskap og intensitet. Hvis alle disse faktorene er på plass, viser sangerne stor generøsitet når det gjelder å akseptere ulike innstuderingsprofiler, det vil si alt fra feilretting og vokalpedagogikk til prøveeffektivitet, såvel som uperfekt gestikk. Diskursen kordireksjon på høyt nivå er latent blant korsangere. Den er i stor grad opplevd, i beskjeden grad artikulert, og overhodet ikke systematisert, bragt ut i fellesrommet og problematisert. Prosjektet er et bidrag til dette. Funnene kan ikke uten videre generaliseres til andre typer kor og orkester. Imidlertid blir det pekt på at mange av funnene trolig vil være relevante utenfor de avgrensninger som måtte gjøres, kanskje også for lederskap i sin alminnelighet.
The conductor role is an unusually complex role. It comprises aestethics and interpretation, technique and gesture, as well as pedagogy and leadership. Musical leadership has taken place as long as humans have made music in an ensemble. It is the distinct non-playing and non-singing musical leader, i.e. the conductor, which is under scrutiny in this project. The modern conductor is a true offspring of 19th century romanticism, as a consequence of larger ensembles, more complex music and expanded opportunity for shaping the musical expression in the performing moment. Most of what is written about the conductor role is written by conductors themselves, often the great master pulling from his own experience, and conveying his own, personal leadership thinking and practice. There exists also a more biographically oriented literature, which attempts to describe the magic of great conductor legends from the last two centuries. There are few or none who have taken the position of the musician or the singer, with the intent to systematically investigate how musical leadership is perceived by those who are being led. This project aims to capture the conductor role as an experienced and perceived phenomenon, and put it in words, as seen by choral singers, and answer the question: What characterises good musical leadership? A mixed method is being used, where the qualitative research interview constitutes the most central component. A descriptive model for the conductor role is proposed, based on analysis of the interviews. The analysis shows that singers have certain absolute conditions for a well functioning leadership. These have the headlines contact, authority, sincerety, vision, and credibility. A decisive aspect of credibility is bodily congruence, i.e. the correspondence between body, eye look, movement, and musical expression. In addition, the singers identify two enabling factors; mentorship and intensity. If all these factors are in place, the singers show extensive generosity in accepting various rehearsing strategies, from error detection and vocal method to rehearsal efficiency, as well as gestural imperfections. The high level choral conductor, as discourse, is latent among choral singers. It is to a large degree experienced, to a modest degree articulated, and not at all systematised, brought out into the open and debated. The project is meant to contribute to such a discourse. The findings may not necessarily be generalised without conditions to other types of choirs and orchestras. However, many of the findings should be expected to be relevant outside the boundaries and constraints that had to be established for this master thesis, even for leadership in general.