Abstract
Denne masteroppgaven er en studie av retorisk troverdighet på nettsidene til tre kunnskaps-organisasjoner. Hver av startsidene på nettstedene; www.econ.no, www.difi.no og www.vestforsk.no, er analyserte ved hjelp av to ulike metodiske tilnærminger.
Oppgaven har både et teoretisk og et metodisk siktemål. Et viktig teoretisk spørsmål berører forholdet mellom den klassiske ethosteorien og nyere teorier om mediert troverdighets-kommunikasjon. Webkommunikasjon innebærer at vi må forstå ethos og troverdighets-konstruksjon i et nytt perspektiv. Premisset for denne påstanden er at ethos og troverdighet realiseres på en kvalitativt ny måte i de nye elektroniske mediene. I forhold til webkommunikasjon er webmediets særlige egenskaper med på å bestemme rammevilkårene for hvordan denne realiseringen skjer. Både på produksjons-, distribusjons- og konsumpsjons-nivået ser vi en rekke forhold som tydelig virker inn: utstrakt samproduksjon av innhold og dermed en utydeliggjøring av avsenderen, hyperlenking som skaper et uoversiktlig og nesten uendelig tekstunivers, klipp og lim-funksjonaliteten som gjør det intertekstuelle til noe alltid tilstedeværende, det fler-modale som gjør brukergrensesnittet mer komplekst, og kanskje fram for alt om nye forutsetninger for brukeren/mottakeren med nye muligheter for interaktivitet, deltakelse og brukerskaping av innhold.
Oppgavens sentrale problemstilling er imidlertid metodologisk. Inspirert av den amerikanske retorikkforskeren Barbara Warnick utprøver oppgaven mulighetene for en metode som kan sikre at kontekstuelle, situasjonelle og felt-avhengige faktorer får tilstrekkelig opp-merksomhet. Det teoretiske premisset er at troverdighetens innhold ikke består av universelle egenskaper, men av egenskaper som er forskjellig fra en historisk periode til en annen, fra et sosialt felt til et annet, og fra et diskursfellesskap til et annet. Ved hjelp av topikken og Toulmins argumentasjons-modell utvikles og utprøves det i oppgaven et rammeverk for analyse og fortolkning av retorisk webinnhold. Dette anvendes gjennom en utprøvende analyse av troverdighetskonstruksjon på kunnskapsorganisasjoners nettsteder. Analysemåten og resultatene sammenliknes med erfaringen fra en alternativ tilnærming der det anvendes en mer formell analyse, basert på et fast sett med troverdighetskriterier. Konklusjonen er at den innholdsnære og feltsensitive tilnærmingen best fanger opp de av nettstedenes kommunikative elementer som inneholder retoriske troverdighetsappeller.