Abstract
Denne oppgaven har hatt til hensikt å se på retorikkens og humorens funksjon i reklamefilmer. Retoriske virkemidler er ofte brukt i reklame, enten bevist eller ubevisst. Her har jeg prøvd å bevisstgjøre de retoriske virkemidlene som er utnyttet i en reklamefilm. Det er her snakk om reklamefilmer med humor. Analyseobjektene består av åtte prisbelønte reklamefilmer, som alle bruker humor. Humor er et virkemiddel som brukes ofte i reklamefilmer. Derfor har det vært viktig å se på humorens funksjon. Humorens funksjon vil i mange tilfeller støtte og forsterke de retoriske virkemidlene. Humorens effekt i reklame har vært mye diskutert, men det er få som har studert retorikkens funksjon i reklamefilmer.
Reklame er en tekst som har til hensikt å selge noe. Derfor er det redegjort for de teoriene innen markedskommunikasjon som påvirker valget av humor. Humor i reklame har både sine positive og negative sider. Noen av disse sidene er gjort rede for i denne oppgaven. Fortellerteknikken må i fortellingen ha et vendepunkt for at humoren skal oppfattes. Dette vendepunktet er ofte det tekslige budskapet som skal forklare humoren. Analysen viste også at reklamer som har til hensikt å endre holdninger, er annerledes enn reklamefilmer med et salgsmotiv.
For å se på retorikkens rolle i reklamefilmer har det vært viktig å redegjøre for de retoriske elementene som gjør seg gjeldende i en reklamefilm. Analysen viste at reklamefilmene tar utgangspunkt i et topos. Enten med stereotypier og fenomener, det innholdsmessige topos. Eller med en strukturell fortelling, det strukturelle topos. Reklamefilmene bruker også retoriske troper til å formidle sin historie. Topos og retoriske troper er derfor en viktig bidragsyter til historiefortellingen som skal overbevise. Overtalelsen går ofte gjennom pathos og det emosjonelle budskapet, da også den perifere rute til overtalelse.
Relevante humorteorier har blitt brukt som utgangspunkt for å se på humorens funksjon i reklamefilmer. Alle analyseobjektene brukte inkongruenshumoren. Dette fordi historiene inneholder 'gåtefulle' hendelser, som får sin løsning i det tekstlige budskapet.
Siden reklamefilmer består av flere sammensatte modaliteter har det også vært relevant å se på modalitetenes samspill. Reklamefilmenes funksjonelle tyngde lå ofte på bildene, men noen ganger også i lyden. Bildenes og lydens funksjonelle spesialisering ligger derfor ofte på det narrative. Mens det tekstlige budskapets funksjonelle spesialisering ligger på reklamebudskapet. Ofte har også teksten en løsning eller nøkkel til den visuelt dramatiserte historien. Dermed blir den en bro mellom historien og salgsbudskapet.