Abstract
Denne oppgaven tar for seg Arbeiderpartiets partiprogram for perioden 2009–2013 sett i lys av forslag om ulike politiske som har kommet inn til programmet. Partiprogrammet beskrives som en genre der mange aktører deltar i en tekstskapingsprosess. Det politiske arbeidet som fører fram til teksten er utgangspunktet for å undersøke tekstens flerstemmige karakter.
Analysen tar for seg fire forslag som har kommet inn til Arbeiderpartiets programkomité fra interessegrupper, partimedlemmer og lokallag, og fire utdrag fra partiprogrammet. Dialogen mellom disse tekstene er utgangspunktet for å undersøke om forslagenes subjektive stemme kan spores i partiprogrammet. Tekstene analyseres ut fra seg Michael Hallidays begrep om mellompersonlig mening og modalitet, og Stephen Toulmins argumentasjonsmodell. Språket som brukes for å formidle politikken ses i sammenheng med den retoriske situasjonen for partiprogrammet. Dette brukes til å identifisere hvordan Arbeiderpartiets stemme viser seg som institusjonell og dialogisk rettet i teksten.
Oppgaven peker på genretrekk som er sentrale for partiprogrammet, som hvordan teksten uttrykker løfter, forpliktelser og politiske prioriteringer, og hvordan ideologi kommer til syne gjennom dialogen med publikum. Dette brukes som utgangspunkt for å diskutere om forslagene har en politisk påvirkningskraft, og om det foregår en deliberasjon i arbeidet med partiprogrammet.