Abstract
SAMMENDRAG
Denne oppgaven er skrevet i tilknytning til prosjektet Språk i kontrast ved Det historisk-filosofiske fakultet, Universitetet i Oslo. Dette prosjektet dreier seg om et tekstorientert korpusbasert studium av engelsk, tysk, fransk og norsk, med særlig vekt på problemstillinger i skjæringsfeltet mellom syntaks, leksikalsk semantikk og stilistikk som er sentrale i translatologisk sammenheng (teori eller praksis), og som eventuelt kan kaste lys over forholdet mellom strukturforskjeller og språkbruksforskjeller for de involverte språk (sitat fra prosjektets nettside). Høsten 1999 ble det i tilknytning til dette prosjektet skrevet en hovedoppgave ved Germanistisk Institutt av Kjersti Liseth Giesebrecht om hvilken funksjon den tyske konjunksjonen indem kan ha i ulike typer adverbialsetninger i tysk. Denne oppgaven avdekket interessante forskjeller mellom det tyske indem og det norske idet , og dermed meldte spørsmålet seg hvordan idet egentlig blir brukt i norsk. Denne oppgaven er et forsøk på å gi noen innfallsvinkler i forhold til dette spørsmålet.
Kartleggingen av idet - setninger er i denne oppgaven begrenset til å gjelde innenfor moderne norsk, og den er foretatt med utgangspunkt i norske og danske grammatikker og ordbøker (kapittel 2) samt 90 idet - konstruksjoner hentet fra Oslo-korpuset av taggede norske tekster (bokmålsdelen) ved hjelp av elektroniske søk (kapittel 4-6). Undersøkelsen er foretatt særlig med tanke på problemstillinger innenfor syntaks, semantikk og stilistikk, og hvorvidt man kan finne samvariasjoner mellom disse, f.eks. hvorvidt setningsoppbygging og/eller betydning ser ut til å variere med teksttype eller sjanger. Ut fra denne tankegang er 30 av de 90 idet - konstruksjonene hentet fra skjønnlitteratur, 30 fra avis- og ukebladtekster og 30 fra sakprosa.
Ut fra det foreliggende (og sterkt begrensede) materialet har jeg inndelt de 90 idet - konstruksjonene i fire hovedbetydninger ut fra hvilken betydning idet - setningene i disse konstruksjonene kan sies å ha. To av disse hovedbetydningene, nemlig den temporale og den som er kalt ledsagende omstendighet , er omtalt i kapittel 4. De øvrige to hovedbetydningene, den kausale og den spesifiserende, er omtalt i hhv. kapittel 5 og 6. Når det gjelder begrepet spesifisering , gjør jeg oppmerksom på at dette brukes i denne oppgaven som den norske oversettelsen av det engelske begrepet elaborating og synonymt med dette.
I kapittel 7 er det foretatt en sammenlikning mellom de forskjellige typer idet - setninger i norsk, og det er i denne sammenhengen også trukket noen linjer til de tyske indem - setningene. Oppgaven inneholder ellers ingen kontrastive undersøkelser; den kan heller sies å være et bidrag til prosjektet i form av en studie av bruken av den norske subjunksjonen idet .