Abstract
Det overordnede siktemålet med denne oppgaven er å beskrive hvordan 10-11-åringer skaper mening med sitt muntlige og skriftlige språk. Jeg ønsker å vise noe av det språklige potensialet som denne aldersgruppa innehar, og hvordan de bruker denne ressursen, individuelt og i samvær med andre barn. Poenget er å vise mangfold og kompleksitet i språket til ei aldersgruppe som har blitt lite studert.
Analysematerialet er et resultat av et feltarbeid jeg gjennomførte i en 5. klasse våren 2000. Gruppesamtaler danner grunnlaget for den muntlige tekstproduksjonen, mens de skriftlige tekstene ble skapt individuelt. Utvalget mitt består av en muntlig og en skriftlig tekst hos fem elever, totalt ti tekster.
Siden fokus for studien er tekst og mening, bruker jeg en kvalitativ metode. Barnetekstene blir analysert ut fra bestemte kategorier i den systemisk-funksjonelle grammatikken. Jeg forsøker å avdekke hvordan barna bruker grammatiske strukturer for å skape mening i teksten. Barnas valg fra det totale meningspotensialet gir seg utslag i tekstenes tre meningskomponenter: den mellompersonlige, den ideasjonelle og den tekstuelle. I etterkant av analysene kvantifiserer jeg tekstenes grammatiske forekomster for å se hvilke meninger som dominerer i tekstene. Med en komparativ metodisk tilnærming sammenligner jeg de ulike data for å belyse forskjeller og likheter i materialet. Jeg forsøker å fremheve individuell variasjon i bruk av muntlig og skriftlig, samt tendenser som synes å være fremtredende i flere av tekstene. Til slutt i oppgaven sammenholder jeg mine funn med tidligere forskning på muntlig og skriftlig språk og barnespråk, og forsøker å drøfte tendensene i relasjon til kontekst, tema, sjanger og medium.
Barnetekstene inneholdt et mangfold av språklige strukturer og trekk, og hver tekst hadde sitt særpreg. Noen av språktrekkene gikk igjen i flere av tekstene, mens andre dukket opp mer sporadisk. Selv om det ikke var noen entydig sammenheng mellom trekk og medium, kunne det ofte virke som barna foretrakk å bruke spesielle grammatiske utforminger muntlig fremfor skriftlig og motsatt. Det var særlig stor spredning i barnas skriftlige meningsskaping.
Forskning på muntlig og skriftlig språk hos barn og voksne har avdekket mange tendenser i språkbruk. Også mitt materiale inneholder noen av de samme tendensene. Samtidig skiller mine funn seg fra tidligere forskning på enkelte områder. Dette gjelder i første rekke i bruken av konjunksjoner. De systemisk-funksjonelle analysene avdekket for eksempel at barna generelt brukte flere argumenterende enn temporale konjunksjoner, noe som strider mot en del tidligere forskning på barns språk.