Den gode samtale : Hvordan skape den gode samtalen i norskundervisningen på ungdomstrinnet og dyktiggjøre elevene som samtalepartnere?

Abstract

Utgangspunktet for hovedoppgaven er erfaringer jeg har gjort som norsklærer i ungdomsskolen. Fagplanen i norsk i L97 setter nye krav til læreren, spesielt når det gjelder det muntlige, og jeg har valgt spesielt å ta for meg samtalen som muntlig sjanger. Hovedproblemstillingene mine er: 1. Hvordan skape den gode samtale i klassen? 2. Hvordan dyktiggjøre den enkelte elev som samtalepartner? 3. Hvordan vurdere elevenes samtaleferdighet?

Skoleåret 2001/2002 hadde jeg norsk i to tiendeklasser. Vi arbeidet spesielt med samtalen i forbindelse med temaene drama som sjanger og nyere skjønnlitteratur. Jeg brukte ulike dramapedagogiske og interaktive arbeidsmetoder, og det elevene skrev i loggbøkene sine og mine egne dagboknotater, utgjør forskningsmaterialet for oppgaven.

Etter innledningsvis å presentere hva blant annet L97 sier om arbeid med samtalen i norskundervisningen og vurdering av muntlige ferdigheter, presenterer jeg to aktuelle teoretikere innen sosiokulturell teori; Mikhail Bakhtin og Leo Vygotskij, og viser hvorfor disse er aktuelle i forhold til arbeidet med samtalen i undervisningen. Videre viser jeg at jeg gjennom feltarbeidet i egne klasser brukte kvalitative forskningsmetoder og diskuterer ulike problemstillinger knyttet til aksjonsforskning som forskningsmetode og til det faktum at jeg både var lærer og forsker i eget forskningsfelt. Jeg presenterer også de ulike undervisningsmetodene jeg brukte i klassene mine.

I feltarbeidsbeskrivelsen beskriver jeg utvalgte undervisningsforløp knyttet til arbeidet med nyere skjønnlitteratur, arbeidet med å utarbeide kriterier for den gode samtale i klassene og med vurdering av samtaleferdighet, forsøk med samtaleprøver og bruk av mappevurdering mot slutten av skoleåret. Jeg bruker sitat fra elevenes loggbøker, forsøker å sammenfatte elevenes reaksjoner på det vi gjorde og trekke noen foreløpige konklusjoner.

I siste det av hovedfagsoppgaven vender jeg tilbake til de tre hovedproblemstillingene og drøfter disse i forhold til de erfaringene jeg gjorde i løpet av feltarbeidet i klassene og teori. Jeg presenterer først fire forutsetninger for å skape rom for den gode samtale i klassen; at elevene er trygge på læreren, på hverandre og på seg selv, at de føler de har verdi i undervisningssituasjonen og en viss medbestemmelse over egen læringssituasjon og at de har et substansielt engasjement i forhold til samtalen og deres egen læring. Jeg drøfter hvordan ulike interaktive undervisningsmetoder kan dyktiggjøre elevene som samtalepartnere, tar spesielt opp lytting som muntlig ferdighet og diskuterer om metabevissthet omkring egen samtaleferdighet gjør elevene til bedre samtalepartnere. Til slutt drøfter jeg ulike sider ved bruk av kriterier i forbindelse med vurdering av samtaleferdighet, hvordan elevene kan være med i vurderingsarbeidet og bruk av samtaleprøver som alternativ til mer tradisjonelle muntlige prøver.

Jeg konkluderer med at vurderingspraksisen i norsk muntlig må bli mer uttalt og samstemt enn den er nå, at elevene i mye større grad må trekkes med i vurderingsarbeidet i det interaktive klasserommet og at kriterier kan være et godt redskap i dette arbeidet. En må også prøve ut alternative prøveformer, for eksempel samtaleprøver , for i større grad å bli i stand til å vurdere elevenes helhetlige kompetanse på det muntlige området.