Abstract
Denne oppgaven tar utgangspunkt i åtte parlører fra 1800-tallet, og jeg undersøker om disse kan betraktes som lærebøker/grunninnføringsbøker i muntlig språkbruk på et fremmedspråk. I tillegg diskuterer jeg hvorvidt parlørene kan betraktes som kommunikative i sin grunnform. Dette gjør jeg ved å sammenholde dem med Et terskelnivå for norsk (Svanes m. fl.
1987/1993) som er et moderne rammeverk som brukes ved utformingen av læreverk.
Inspirasjonen til dette arbeidet, fikk jeg ved å lese deler av Anne Hvenekildes upubliserte arbeider, dvs. de fem første kapitlene i en uferdig studie av lærebøker. Dette er samlet i Den ufullendte - et kompendium bearbeidet av Anne Golden og brukt på MA-studiet i norsk som andrespråk. Med utgangspunkt i Anne Hvenekildes etterlatte arbeider, har jeg forsøkt å ta et dypdykk i stoffet for å se hva jeg fant og hvor jeg kom. Ønsket var å trenge ytterligere ned i
parlørenes beskaffenhet.
Parlører har vært benyttet oppgjennom historien som språkopplæringsverktøy og som praktiske hjelpemidler, og de har til hensikt å fremme muntlig kommunikasjon mellom mennesker med ulike morsmål. De aller fleste av oss kjenner til turistparlørene som er
beregnet til reisebruk. Disse inneholder ord og fraser det kan være nyttige å kunne i et fremmed land. Ordene og frasene i slike parlører skal man tilegne seg på egenhånd, og forsøke å uttale på målspråket etter beste evne. Det finnes flere type parlører, og noen parlører
er ment å skulle brukes med en lærer. Parlørene har imidlertid sin historie. De har hatt ulik utforming gjennom tidene og har vært brukt innen språkopplæring og i språktilegnelse på ulike måter.
Oppgaven har fire hoveddeler og en oppsummering. Den første delen er en historisk beskrivelse av parlørtradisjonen og en omtale av muntlig språkbruk i undervisning. Parlørene kan inndeles i to hovedgrupper Dannelsesparlører og Nytteparlører og disse ble benyttet på ulike måter og dekket ulike behov. Dannelsesparlørene skulle i all hovedsak gi språktrening, og ikke nødvendigvis gi brukeren kompetanse til å kommunisere i autentiske situasjoner.
Nytteparlørene skulle være til nytte for brukeren og gi praktisk hjelp i konkrete situasjoner. Den andre delen er en presentasjon av parlørene og deres innhold og i den tredje delen analyserer jeg dialogene i parlørene og sammenholder disse med Et terskel nivå for norsk (Svanes m. fl. 1987/1993). Jeg undersøker hvilke språkfunksjoner og hvilke av de begrepene som det blir gitt uttrykk for i Terskelnivåbeskrivelsen, som er med. Hensikten med å sammenholde parlørdialogene med Et terskelnivå for norsk er å si noe om parlørenes språklige nivå og undersøke om de kan betraktes som muntlige innføringsbøker eller begynnerbøker i et fremmedspråk.
I den siste delen tar jeg for meg kommunikativ undervisning med kommunikativ kompetanse som mål, og undersøker om det er noe sammenfall mellom parlørene og dagens kommunikative tankegang innenfor språkundervisningen. Siden parlørene er muntlige i sin form og hovedfokuset er på dialoger og mange av dem i tillegg er situasjonelle i den forstand at de har ulike dialoger tilpasset ulike konkrete situasjoner, er dette ikke ulikt språkinnføringsbøker som fokuserer på det kommunikative. I oppsummeringen sammenfatter jeg funnene mine.