Sammendrag
"Ikke kødd med meg" "Narrativer fra et fengsel"
Formålet med dette masterprosjektet har vært å belyse identitetskonstruksjoner hos tre innvandrere som soner dommer for alvorlig voldskriminalitet. Informasjonen om voldsdømte innvandrere som tilflyter samfunnet via nyhetsoppslag er ofte tilfeldig og sensasjonspreget. Det foreligger lite norsk forskning som med lingvistiske analyseredskaper søker å belyse spørsmålet "Hvem er de?" Det ble gjort lydopptak av samtalene i fengselet, og disse ble så transkribert og analysert i utdrag. Utdragene består hovedsakelig av to forskjellige typer narrativt materiale, fortrinnsvis reflekterende samtale og fortellinger. Bambergs (2003, 2004) tredelte posisjoneringsmodell utgjør en viktig del av analyseverktøyet:
På nivå 1 er de ulike språklige preferansene informantene foretar analysert i detalj. Det vil i dette prosjektet mer spesifikt si at i det narrative materialet hos en av informantene har jeg studert bruken av metaforer og kontraster. I datamaterialet fra de andre to, har jeg sett nærmere på henholdsvis verbbruk i sammenheng med ulike forbindelser mellom subjekt og handling, og ulike fortellertekniske strategier representert ved ulike former for evaluering med fokus på konstruert dialog.
For å sette funnene i de lingvistiske analysene inn i en sammenheng, er den lokale interaksjonelle konteksten trukket inn i analysen (nivå 2). Det vil nærmere bestemt si å trekke inn spørsmålet "Hvordan påvirkes data av meg som intervjuer og fengselet som intervjukontekst?" Det finnes mange eksempler på interaksjonell posisjonering i datamaterialet og jeg har også trukket inn en antatt påvirkning i kraft av at jeg som intervjuer er en godt voksen kvinne som muligens i ulik grad assosieres til "det norske", en forskerrrolle, fengsels- eller rehabiliteringssystem etc.
På posisjoneringsnivå 3, har jeg satt funnene inn i en global sammenheng. Det vil mer konkret si at ved at informantene uttrykker seg (individuelt) til meg (interaksjonelt) nærmer de seg også spørsmålet "Hvem er jeg?" For å belyse funnene, har det her vært spesielt nyttig å trekke veksler på mannsforskning og forskning på kriminalitet og livet i fengsel, og noe forskning på etnisitet er også trukket inn.
Ved å ta i bruk ulike lingvistiske innfallsvinkler i analysen av data som de tre informantene produserte i interaksjon med meg og ved å sette funnene inn i globale kontekster, går det fram at alle de tre informantene individuelt sett forhandlet fram ulike og sammensatte identiteter, men også enkelte identiteter som i stor grad er felles for de tre.