Abstract
Oppgaven tar utgangspunkt i de tre eddadiktene Voluspå, Balders drømmer og Hyndluljod, hvor oppgavens mål er å kunne si noe om spåkyndiges opptreden i kildene og hvem de var. Videre bruker jeg sagaer til å utdype materialet. Å kunne spå tilhører ikke en enkelt gruppe i norrøn tradisjon, men det er en egenskap som flere grupper eller enkeltskikkelser kan besitte.
For at spådomskunst skal forekomme, finnes det flere kriterier som må oppfylles. De viktigste mener jeg er en utløsende faktor i form av tvang eller gaver, og dimensjonsoverskridelse fra en bevissthetstilstand til en annen, slik som via transe eller død. Kriteriene finnes igjen i eddadiktene, og også i sagaer.