Abstract
Jeg har bygget min analyse av Hyndluljóð først og fremst på en hypotese om at diktet, slik som det overleveres i Flateyjarbók, ble føyet sammen fra to opprinnelig selvstendige deler av en faglært forfatter fra lærde islandske kristne miljøer i høymiddelalderen. Min lesning av Hyndluljóð er derfor kristologisk. Jeg har argumentert for at diktet til tross for sitt mytologiske hedenske innhold fremfører samtidspolitisk-religiøse ideer. Den hedensk-mytologiske omkledningen er et produkt av gjennomtenkt kunstnerisk planlegging, med den hovedhensikt å fremstille den dominerende norske kongeideologien i høymiddelalderen i form av en hedensk myte.
Ett av de viktigste utgangspunktene for avhandlingen var min hypotese om at Hyndluljóð i sin overleverte form utgjør en meningsbærende syntese med et overordnet tema som er i tett forbindelse med Flateyjarbóks ideologiske budskap. Min hovedhensikt var å analysere diktet i forhold til dets tekstgrunnlag, som en av manuskriptets sju innledende tekster. Min konklusjon er at innledningen fremstiller et slags program som gjenspeiler Flateyjarbóks ideologiske tendens.
Jeg har konkludert med at Hyndluljóð er et filosofisk-didaktisk dikt som gjennom sitt poetiske språk på en implisitt måte formidler kunnskap av både moralsk og praktisk kompetanse for en fremtidig hersker. Dermed er Hyndluljóð et poetisk svar på læreskriftet i samfunnskunnskap og samfunnsmoral Konungs skuggsjá, den sentrale kilden til norsk høymiddelalders kongeideologi. Den fremtidige herskeren som trenger belæring får i Hyndluljóð sin manifestasjon i Óttarr, som er en ideologisk, litterær figur, og dermed et synonym for enhver rettferdige konge (rex iustus). For å kunne ivareta alle sine undersåtter, trenger Óttarr visdom som han får fra Gud gjennom völven som et medium. Som en undertone av Hyndlas profeti trer det essensielle budskapet frem om hvordan en konge bør styre sitt land. Med kunnskapen som Óttarr får fra Hyndla, kan han som Guds utvalgte danne grunnlaget for ethvert menneskelig samfunn. Hyndlas ord gjenspeiler en perfekt herskermodell for den unge Óttarr, som skulle gå i Kristi fotspor og som i fremtiden skal innstifte et ordnet samfunn som han skal styre med en sterk kongemakt og med et eksempel i Guds rettferdighet.