Abstract
Denne oppgaven tar utgangspunkt i en teori om at kongemakten hadde et ønske om, og interesse av, å propagandere den kongsideologi som uttrykkes i verker som Konungs skuggsiá og Hákonar saga Hákonarsonar til et større publikum enn de som hadde tilgang på disse verkene. Ved å vurdere mynter, segl og monumentalbygninger funksjon som medium for denne propagandaen ønsker jeg å vise at en større del av befolkningen enn kongens indre krets hadde kunnskaper om den ideologi som lå til grunn for kongens opphøyde stilling i samfunnet. Oppgaven er avgrenset til tidsrommet 1217-1319. Sentralt i oppgaven står bildebruk og bildenes betydning (segl og mynt), og fysiske maktmanifestasjoner (i form av borger og kirker). Undersøkelsene tar blant annet for seg aspekter av kongeideologien som: Kongen som Guds utvalgte, den fromme hersker, kongen som dommer, ridderidealet og kongen som eier av landet. Spredningen og bruken av mynter, segl og monumentalbygninger undersøkes også.
Stikkord: Kongeideologi, propaganda, mynter (numismatikk), segl (sigillografi), monumentalarkitektur, interdisiplinær tilnærming.