Abstract
I oppgaven analyserer jeg tre avisartikler fra dagspressen, som alle handler om gutter som gjør det dårligere på skolen enn jenter. Jeg forhandler om sannhetsverdien i journalistikken ved å belyse hvordan journalistenes valg, både med hensyn til strukturering av tekstene og hvilke aktører som er invitert inn i dem, påvirker vår oppfatning av saken.
Artiklene jeg analyserer tar alle utgangspunkt i hver sin kvantitative undersøkelse av karakteroppnåelse, som kommenteres av aktører med ulik bakgrunn. Dette gir inntrykk av at artiklene presenterer en bred drøfting av saken, hvilket jeg mener å vise at ikke er tilfelle. I stedet ser vi at aktørenes ytringer forholder seg homogent både til hverandre og til den journalistiske stemmens framvisning og tolkning av den kjønnsrelaterte karaktervariasjonen. Dette kan føre til at lesere uten spesiell kjennskap til saken vil oppleve at det er bred enighet om årsaksforklaringene som presenteres. Denne oppfatningen står i kontrast til det faglige meningsmangfoldet rundt både kjønn og skole, som jeg også gjør rede for i oppgaven.
Kjønn står i sentrum for alle aktørenes årsaksforklaringer. Forholdet mellom jenter og gutter beskrives gjennom den generelle toposen motsetning. Dette er med på å dikotomisere forholdet mellom kjønnene, en kontrast som overføres til forholdet mellom gutter og skolen ved at aktørene gjennomgående formidler at jentene og skolen deler de samme verdiene. Journalistene har valgt å framheve forholdet mellom gutter og skolen som et konfliktmoment, ved å beskrive skolen som urettferdig for guttene. Dette skjer blant annet gjennom at karakteroppnåelsen blir metaforisert som en konkurranse. Konkurransemetaforen antyder at guttene ikke presterer like godt som jentene fordi de ikke har like gode vilkår.
I løpet av analysene synliggjør jeg mønstre i tekstenes indre strukturer, og hvordan oppbygningen av tekstene former meningsinnholdet. På slutten av hver analyse, og i oppgavens diskusjonskapittel, foretar jeg en lesning av artiklene med utgangspunkt i disse funnene. Jeg tar i bruk abduktiv metode, og hypotesene jeg fremmer om tekstene vil på den måten være etterprøvbare på grunn av analysenes oppbygning.