Abstract
I denne oppgaven ser jeg på morsrollen i to romaner; Ida Elisabeth (1932) av Sigrid Undset og Plutselig høre noen åpne en dør (2000) av Trude Marstein. Mitt utgangspunkt er at romanene gjenspeiler tidsånden den er skrevet i, og at litteratur som omhandler moderskap er unikt fordi den klarer å skildre det komplekse i morsrollen. Gjennom analysen ser jeg på hvordan moderskapet har forandret seg fra Undsets tid på 1930- tallet til i dag. Ved hjelp av en historisk framstilling, romanenes tidligere resepsjon og psykologiske teorier viser jeg hvordan det å være en god mor kan inneholde noe nytt. Jeg forsøker å nyansere det eksisterende bildet av de litterære mødrene, og argumenterer for en ny ærlighet om moderskapet i Plutselig høre noen åpne en dør. Skildringer av protagonistenes morsfølelser blir analysert, og disse viser blant annet at mange frustrasjoner og gleder rundt ansvaret for barn, er like nå som før. Opplevelsen av et unikt morsinstinkt ser også ut til å leve i beste velgående, selv i dagens samfunn der full likestilling i omsorgsrollen er målet.