• English
    • Norsk
  • English 
    • English
    • Norsk
  • Administration
View Item 
  •   Home
  • Det humanistiske fakultet
  • Institutt for lingvistiske og nordiske studier
  • Nordisk litteratur
  • View Item
  •   Home
  • Det humanistiske fakultet
  • Institutt for lingvistiske og nordiske studier
  • Nordisk litteratur
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

"Det fremmede barnet" : en motivtradisjon i europeisk og nordisk barnelitteratur

Aalstad, Nina
Master thesis
View/Open
Aalstad_Master[1].pdf (1.911Mb)
Year
2008
Permanent link
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-19998

Metadata
Show metadata
Appears in the following Collection
  • Nordisk litteratur [342]
Abstract
”Det fremmede barnet” er et kjent motiv både i europeisk og nordisk litteratur. Selv om ikke alle har hørt om betegnelsen ”det fremmede barnet”, har de fleste hørt om skikkelsene Pippi og Peter Pan, og ganske mange kjenner også til Den lille prinsen og Momo. Historien om motivtradisjonen ”det fremmede barnet” begynte i 1817. Det lange kunsteventyret med samme navn ble da gitt ut for første gang, nemlig Das fremde Kind (Det fremmede barn) av den tyske romantikeren E. T. A. Hoffmann.

Det har vært et mål for meg i arbeidet med denne oppgaven å finne ut hva som er kjernen i denne motivtradisjonen, for så å kunne se på utviklingen av den. De fremmede barna har hatt ulike former og funksjoner siden Det fremmede barn i eventyret, men typiske kjennetegn er androgynitet og ubestemt alder, suverenitet og akrobatiske eller andre fysiske evner langt utover det normale. De fleste har et nært forhold til naturen, og de har gjerne en fantastisk, eller gåtefull opprinnelse.

Mitt perspektiv er barndomshistorisk, da myten om det fremmede barnet er nært knyttet til barndommen som begrep og fenomen. Jeg har sett på hvordan tradisjonen har oppstått, og på utviklingen av motivet innenfor en historisk kontekst. Især har jeg søkt å belyse hvordan motivet kan bli tatt i bruk innenfor samtidens litteratur for barn og ungdom, nærmere bestemt i noen nordiske barne- og ungdomsromaner i en periode på slutten av 1900-tallet og etter 2000. Fire bøker er omtalt: Dagen som forsvant (1983) av Tormod Haugen, Janne, min vän (1985) av Peter Pohl, Anarkai (1996) av Per Nilsson og Okkupert kjærleik (2000) av Ragnfrid Trohaug.

Min hypotese har vært at det fremmede barnet i nyere tid opptrer i skikkelser som ligger fjernt fra den klassiske tradisjonen, men likevel har klart gjenkjennelige trekk. Oppgaven søker å belyse hva slags funksjoner motivet kan tillegges i de undersøkte bøkene; især blir det drøftet hva slags betydning de fremmede barna får for de ”normale” hovedpersonene i bøkene i overgangen fra barn til voksen.

I den konkluderende delen blir det lagt vekt på at de endringene motivet har gjennomgått i de siste tiårene, kan knyttes til en gjennomgripende endring i barns livsvilkår og i oppfatningen av barndommens status. De klassiske, klare skillene mellom barnets og den voksnes livsverden er visket ut. Tilsvarende blir også det fremmede barnet en tvetydig skikkelse, et bilde både på de positive egenskaper som har vært tillagt barnet, og på barnlig fravær av voksen ansvarlighet.
 
Responsible for this website 
University of Oslo Library


Contact Us 
duo-hjelp@ub.uio.no


Privacy policy
 

 

For students / employeesSubmit master thesisAccess to restricted material

Browse

All of DUOCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitles

For library staff

Login
RSS Feeds
 
Responsible for this website 
University of Oslo Library


Contact Us 
duo-hjelp@ub.uio.no


Privacy policy