Abstract
Denne avhandlingen handler om Alf Prøysens lørdagsstubber. Dette var korte fortellinger som sto på trykk i Arbeiderbladets lørdagsnummer fra 1951 til 1970 (753 tekster). Stubbene er svært korte, de fleste mellom 300 og 500 ord.
Stubbene har ulikt innhold og form. Hva er det som gjør at de likevel framstår som ganske enhetlige og gjenkjennelige som Alf Prøysens lørdagsstubber? Dette er problemstillingen for oppgaven.
Jeg har sett på stubb som en overordna sjanger med flere undersjangre. De undersjangrene jeg har behandla er novelle, anekdote, vits, eventyr, erindring, dialog, monolog og avispetit. Jeg har tatt for meg enkelttekster i forhold til disse sjangrene. Noen av tekstene er i tillegg relativt grundig belyst, hovedsaklig ved narratologisk analyse.
Gjennom hele oppgaven har jeg vært spesielt oppmerksom på fortellerens rolle, om tekstene har sterk eller svak mimetisk modalitet, og sluttpoengets betydning.