Abstract
Sammendrag
Denne oppgaven er et forsøk på å vise at ungpikeboka fortsatt er en eksisterende sjanger, dvs. at det fortsatt blir skrevet bøker som kan regnes som ungpikebøker. Jeg argumenterer for at sjangeren har utviklet seg gjennom hele dens historie, selv etter at den ble standardisert i mellom- og etterkrigstiden. Deretter viser jeg hva jeg mener er tendenser for denne typen litteratur i dag.
Jeg analyserer tre bøker av nyere dato: Smak av honning (1997) av Karin Kinge Lindboe, Bølgebiter (1998) av Hilde Hagerup og Ikke naken, ikke kledt (2000) av Torun Lian, og prøver å vise at disse tre bøkene kan regnes inn under ungpikeboksjangeren. Analysene av hver bok er delt i to på bakgrunn av Else Breen og Gunvor Risas inndeling i litterær kritikk og funksjonell kritikk. I den første delen undersøker jeg om bøkene kan regnes inn under ungpikeboksjangeren på bakgrunn av en sjangerdefinisjon jeg har dannet på bakgrunn av tidligere definisjoner. Jeg ser på hva som er likt og hva som avviker fra denne definisjonen. I tillegg gjør jeg en vurdering av bøkene i forhold til Perry Nodelmans sjangerkrav for barnelitteratur som en sjanger. I den andre delen gjør jeg en kvalitetsmessig vurdering av bøkene, ettersom dette har vært en vanlig debatt i forbindelse med ungpikebøkene. Jeg bruker Sven Møller Kristensens begreper enhet, intensitet og kompleksitet som utgangspunkt for vurderingen.
I en sammenliknende avslutning kommer jeg fram til at de tre bøkene kan kalles ungpikebøker og viser hvordan sjangeren har utviklet seg. Jeg argumenterer for at sjangeren i dag legger mer vekt på venninneforhold enn tidligere og dessuten individuell identitet, og ikke identitet i forhold til kjønnsroller. Sjangeren setter også strengere krav til kvaliteten. Personkarakteristikkene er mer inngående og nøyaktige, og heltinnene er ikke utelukkende gode og fornuftige.
I kjølevannet av denne oppgaven, dukker det opp spørsmål om ungdomsboka og ungpikebokas gyldighet. Har vi bruk for ungpikebøker i dag? Klarer ungdomsboka å fange opp begge kjønn som målgruppe? Disse og andre spørsmål kan være utgangspunkt for videre forskning.